| dc.description.abstract | Denne oppgåva tek føre seg fuktproblematikk knytt til ulike etterisoleringtiltak på typiske laft og reisverkshus bygd før 1960. Det er undersøkt kva kunnskap som allereie eksisterer på dette området gjennom eit litteraturstudie. Basert på denne litteraturstudien er det gjort ei rekkje simuleringar på ulike oppbyggingar av veggsjikt i WUFI 1D, der det blant anna effekten av ulike sperresjikt, klima og isolasjonstjukkleikar er undersøkt. Det er gjort vurderingar av dei ulike løysingane basert på VTT-modellen presentert i (Hukka & Viitanen, 1999). Resultata av denne rapporten syner at det er store utfordringar knytt til etterisolering av gamle hus. Det er viktig at både utførande og prosjekterande har tilstrekkeleg kompetanse ved slike prosjekt. Spesielt viktig er det å dokumentere oppbygginga av veggsjiktet før tiltak vert sett i gong. Gamle sperresjikt, tjukkleik på berekonstruksjon, type ytterkledning og innvendig panel er alle faktorar som påverkar kva tiltak som ikkje gir opphoping av fukt.
Ved prosjektering av etterisoleringstiltak er det og viktig å take omsyn til utetthetar og endringar i bygningsmassen som følgje av tida. Tre er eit levande materiale som endrar dimensjonar etter fukt og temperaturforhold, noko som gjer at konstruksjonar som har stått ei god stund kan ha endra seg mykje sida dei vart bygd. Det er difor og nytta faktorar som slagregnlekkasjar og luftlekkasjar for å take omsyn til slike uforutsette hendingar. Derimot er det svært viktig å i størst mogleg grad prøve å redusere omfanget av slike, ettersom dei har relativt stor påverknad på fuktforholda i veggsjiktet, då spesielt ved bruk av damptette sperresjikt. | |
