Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorGeving, Stig
dc.contributor.advisorSmeplass, Sverre
dc.contributor.authorRønnes, Tuva Jakobsen
dc.date.accessioned2015-10-05T14:47:43Z
dc.date.available2015-10-05T14:47:43Z
dc.date.created2015-06-09
dc.date.issued2015
dc.identifierntnudaim:13468
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2349926
dc.description.abstractI denne oppgaven er betongens tetthetsparametere studert, med hensikt å få bedre innsikt i fuktforholdene i kjellervegger under grunnvannstand mot klimatiserte rom. Betongsammensetninger med B35M45- og B45MF40 SV40-kvaliteter, med Cemex Miljøsement og Norcem Standardsement FA ble undersøkt i laboratorium. Det ble utført sorpsjonstester, test av betongens kapillære sugeevne og porøsitet, prøving av vanndamppermeans og tradisjonelle densitet- og trykkfasthetsundersøkelser. Resultatene viste blant annet at Cemex Miljøsement gir tettere betong enn Norcem Standardsement FA. Undersøkelsene av betongenes tetthetsegenskaper viste at betongens fukthistorikk har stor innvirkning på resultatet. Arbeidet avdekket også flere svakheter med metodene for å teste tetthetsegenskapene til vanntett betong. Disse svakhetene henger sammen med at sorpsjonsisotermen er flatere og fukttransportkoeffisienten er lavere enn for vanlig betong. Det betyr at det er mindre fukt som kan fordampe eller tas opp og det kan være utfordrende å oppnå likevekt mellom prøve og omgivelser. Det bør vurderes om det er andre tester som kan egne seg bedre, eller om prosedyrene som brukes i dag bør justeres. Det er gjort beregninger av fukttilstanden i ulike kjellervegger i analyseprogrammet WUFI. Disse beregningene omfatter et parameterstudium og beregninger der betongegenskapene som ble kartlagt ved laboratorieundersøkelsene ble brukt. Resultatene viste at det i betongvegger under grunnvannstand kun bør benyttes isolasjon på utsiden, at den innvendige kledningen må være dampåpen og at måten betongenes kapillære egenskaper blir definert har svært stor innvirkning på sluttresultatet. WUFI-beregningene viste at det etter fem år var flere centimetertykke partier midt i betongene med MF40-kvalitet som var helt uberørte av omgivelsene, og etter ti år var fremdeles ikke tilstanden stasjonær i noen av betongene. Betongens initielle RF og mulighet for tørking innover er vist å være de faktorene som har størst påvirkning på det langsiktige fuktnivået i konstruksjonen. Det er konkludert med at WUFI overdimensjonerer betongens kapillære egenskaper i beregninger der konstruksjonen er påført vanntrykk. På bakgrunn av teorien om kapillær brytning i betongen anbefales det derfor å dele betongsjiktet i to ved beregninger, slik at kun den ytterste delen av betongen (50-70 mm) har kapillære egenskaper som tilsvarer de som er målt i laboratoriet. I resten av tverrsnittet er vanndampdiffusjonen den styrende mekanismen for fukttransport. I denne oppgaven er det antatt at det ikke foregår kapillær transport i det innerste sjiktet og væsketransportkoeffisienten er derfor satt til null for alle RF-verdier her.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.subjectBygg- og miljøteknikk, Bygnings- og materialteknikk
dc.titleFuktforhold i kjellervegger av betong under grunnvannstand
dc.typeMaster thesis
dc.source.pagenumber177


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel