Boligattraktivitet på Grünerløkka gjennom teori og empiri

Abstract

Boligattraktivitet er kjernegrunnlaget for det økonomiske potensialet i eiendomsutvikling og ombygning av bolighus og blokker. I mange sammenhenger blir beliggenhet beskrevet som den viktigste faktoren for boligattraktivitet (Bartholdsen, 2013). Et studieområdet i Grünerløkka bydel ble brukt for å teste beliggenhetsteorien empirisk i salgsdata. Hypotesen som oppgaven undersøker er «Boligattraktivitet i form av salgspris er kun et produkt av beliggenhet». Denne hypotesen danner grunnlaget for forskningsspørsmål rundt ulike faktorer som er viktig for beliggenhet og hvordan priser fordeler seg i et boligområde.

Hypotesen og spørsmålene utforskes gjennom en kartlegging av forskningsområdet med hensyn til flere utvalgte kriterier som kan ha betydning for en god beliggenhet. Faktorene som brukes er fysiske, slik som avstand til og mengde av ulike tilbud, samt ikke fysiske faktorer i form av demografi og kriminalitet. I tillegg til objektive forhold så er hele område rundt Grunerløkka i bevegelse. Dette vises ved at enkelte bygningen har tydelige sprekker som kan påvirke boligattraktiviteten og er studert. For å avdekke områdets varierte oppfattelse i markedet har det blitt gjennomført undersøkelser.

Resultatene for undersøkelsen indikerer sammenhenger mellom faktorene og salgspris. Områder med en gjennomsnittlig høyere og lavere salgspris lå gjerne ved siden av hverandre og sjeldent der man skulle forventet å finne dem. Det indikerer at markedet som helhet vedsetter få av beliggenhetsfaktorene likt.

Konklusjonen fra undersøkelsen er at det som skaper høy boligattraktivitet i forskningsområdet er mer basert på bydelens verdi, spesielle faktorer for gården og salgsprospektet enn beliggenheten med hensyn til tilbud og omstendigheter i området.