Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorValen, Marit Støre
dc.contributor.advisorBjørberg, Svein
dc.contributor.authorKrøvel, Lisa Marie
dc.date.accessioned2015-10-05T14:47:32Z
dc.date.available2015-10-05T14:47:32Z
dc.date.created2015-06-09
dc.date.issued2015
dc.identifierntnudaim:13333
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2349890
dc.description.abstractMed mål om Europa som et lavutslippssamfunn innen 2050 har EU utarbeidet et veikart med mål om å kutte mesteparten av klimagassutslipp. Den Norske Regjering har valgt å slutte seg til EUs klimarammeverk, slik at det blir en felles oppfyllelse av klimamålene i Norge og EU. Det bygde miljø representerer en sektor som har og har hatt stor påvirkning på den globale oppvarmingen. I Europa står bygninger for omtrent 40 prosent av de totale CO2-utslippene og for halvparten av all energibruk. Det er beregnet et potensial til å innen 2050 ha redusert sektorens CO2 utslipp med omtrent 90 prosent og energibruken med 80 prosent, sammenlignet med referanseåret 1990. For å nå dette målet er det beregnet et nødvendig nivå for rehabilitering av eksisterende bygningsmasse. Nivået innebærer en rehabilitering til passivhusnivå, en 50 prosent økning av norsk rehabiliteringsrate og en utfasing av olje og kull som energikilde, med omlegging til fornybar energi. Innen 2050 er bygninger fra dagens bygningsmasse enten revet eller rehabilitert, og det er viktig at dette gjøres på en riktig måte for at målet om et lavutslippssamfunn skal være realistisk. Formålet med masteroppgaven er å kartlegge de mest egnede tiltakene for å øke markedet i Norge for denne typen miljøvennlig rehabilitering. I arbeidet med å svare på problemstillingen ble det utført en spørreundersøkelse av aktører i norsk byggenæring, fra både eierside og tilbudsside. Aktørenes forhold til bærekraftig virksomhet og miljøvennlig rehabilitering, deres erfaringer med ENØK-tiltak og deres ambisjonsnivå for rehabiliterings-prosjekter er forhold som undersøkes. Spørreundersøkelsen ble også brukt for å kartlegge hva aktørene motiveres av, samt hvilke barrierer de oppfatter som aktuelle. I tillegg til utførte spørreundersøkelse, ble det utført intervjuer av representanter fra relevante myndigheter, programmer og forbilder knyttet til byggenæringen. Disse intervjuene ble brukt for å støtte opp under funnene gjort av spørreundersøkelsen. Med mål om å øke markedet for miljøvennlig rehabiliteringer, er det med utgangspunkt i funnene og relevant teori, gitt anbefalinger til myndigheter, aktører i byggenæringen og noen eksterne roller. Anbefalingene er gitt med hensyn på å redusere de barrierene som er funnet mest dominerende. Anbefalingene går blant annet på nødvendige tilpasninger av regelverk, bedre markedsføring av de tilbud som allerede finnes, innføring av ROT-fradrag, samt konkrete tiltak som selskapene selv må ta tak i. Blant disse er utarbeidelse av langsiktige visjoner om bærekraft et anbefalt tiltak, med en mer miljøvennlig virksomhet som effektmål. Eiersiden av næringen anbefales å måle formålsdelt energibruk i tillegg til total energibruk, mens tilbudssiden må bli mer bevisst den påvirkningskraften de har til å selge miljøvennlige produkter og løsninger.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.subjectBygg- og miljøteknikk, Eiendomsledelse og forvaltning
dc.titleMiljøvennlig rehabilitering - hvor er vi, hvor skal vi og hvordan skal vi lykkes?
dc.typeMaster thesis
dc.source.pagenumber216


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel