| dc.description.abstract | Av dagens bygningsmasse er det registrert ca. 300 000 bygninger som er oppført før 1900, der mange av disse byggene har vernestatus. Norge har videre et årlig tap på 1 prosent av denne bygningsmassen. Hva som er årsaken til tapet kan være sammensatt, men manglende vedlikehold, ufullstendige rehabiliteringer og økonomi er sentrale elementer. Det anslås i tillegg at 80 % av dagens bygningsmasse fortsatt skal være i bruk i 2050, i tillegg til at det er et økende ambisjonsnivå for den tekniske standarden til byggene. Av dette ses viktigheten av å utnytte potensialet av den eldre bygningsmassen for å sikre fremtidig bruk.
Med dette som bakgrunn stilles det i oppgaven spørsmål om hva som skal til for å få en optimal utnyttelse av den eldre bygningsmassen med vernestatus, for å sikre fremtidig bruk. For å besvare problemstillingen benyttes det et teoretisk grunnlag i form av et litteraturstudie, spørreundersøkelse og dybdeintervju. I tillegg er det gjennomført et casestudie av et bygg med høy vernestatus for å se på hvilke muligheter det har for å rehabiliteres opp mot energikravet i TEK 10.
Funnene i oppgaven viser at det er ulike barrierer som kan stå i veien for å få en optimal utnyttelse av den vernede bygningsmassen. Disse barrierene er dagens regelverk og forskrifter, byggets verneverdi, premissgivende aktører og økonomi. En utfordring ligger også i kompetansen og samarbeidet blant ulike aktører da flere forhold må ses i sammenheng for å sikre løsninger som er robuste og økonomisk lønnsomme over tid. For å få en optimal utnyttelse av eldre bygningsmassen vil det være nødvendig å prøve å få de oppgitte barrierene til å fremstå som mindre utfordrende. Det kan forstås at dagens regelverk og forskrifter virker hemmende for utviklingen av den eksisterende bygningsmassen, og det må til en endring av disse for å bedre dagens situasjon. Videre er det viktig å ta vare på vår kulturarv og antikvariske verdier, men påse at de ikke setter en stopper for å heve den tekniske standarden. De ulike aktørene må klare å se, utvikle og implementere løsninger som fremmer bærekraftig utvikling, og eiere av verneverdige bygg må gjøres mer bevisste på hvilke verdier de sitter på. Til slutt vil det være behov for en holdningsendring både hos myndigheter og de premissgivende partene for at de skal tenke mer fremtidsrettet og nytt for å sikre at bygningsmassen fortsatt kan brukes videre av neste generasjon. | |
