| dc.description.abstract | Byggebransjen har i dag et rykte på seg for å være en ressurskonsumerende bransje preget av lav effektivitet og med motstridende mål mellom byggherre og entreprenør. Meland (2000) påpeker hvordan industrielle virksomheter klarer å sammenkoble aktørenes verdikjeder for å videreutvikle disse til felles nytte, og hevder at potensialet for forbedringer gjennom bruk av integrerte systemer bør være betydelig i byggebransjen. Partnering er definert som [ ] en styringstilnærming som brukes av én eller flere organisasjoner for å oppnå et felles forretningsorientert mål ved å maksimere effektiviteten til hver av partnernes ressurser (Bennett & Jayes, 1995). Denne definisjonen gjør partnering til et potensielt verktøy for å øke bransjeeffektiviteten samtidig som man skaper et felles mål for byggherre og entreprenør.
Drouin et al. (2012) hevder at en av de store utfordringene knyttet til implementering av partnering i norsk byggebransje er prosjektdeltagernes manglende fellesforståelse av hva partnering er og innebærer. Første formål er derfor å identifisere hva partnering/samspill er i norsk bygg- og anleggsbransje. Andre formål er å bruke bransjens erfaring til å utarbeide en anbefaling av hvilke samspillselementer som bør inkluderes i et samspillsprosjekt.
Avgjørende faktorer for metodevalget var tid og tilgang til informasjon. Siden oppgavens formål er knyttet til menneskers tolkning av et begrep og en direkte anbefaling fra erfarne aktører, var det naturlig å velge kvalitative metoder. Valget falt på litteraturstudie og case study med spørreskjema som verktøy for datainnsamling. Samspillsmatrisen (tabell 4.1) presenterer de ulike formene for samspill og er satt sammen av elementer hentet fra litteraturstudiet. Spørreskjema ble brukt for å identifisere samspillet i de analyserte prosjektene, og at respondentene skulle anbefale samspillselementer basert på ulike ønskede effekter av samspill.
Tabell 3.6 oppsummerer et utvalg av potensielle samspillselementer identifisert i litteraturen. Listen er basert på matrisen Haugseth et al. (2014) presenterer for partnering i Statsbygg, men omfanget er utvidet til å også inkludere underentreprenør, rådgivere og arkitekt i kontrakten samt at entreprenøren har driftsansvar. Første element er direkte hentet fra praktisering av Integrated Project Delivery (IPD). Andre element er en idé hentet fra offentlig-privat samarbeid (OPS) , men forbedret med tanke på de identifiserte ulempene med OPS.
Grunntanken bak partnering i byggebransjen beskrives i den tidlige definisjonen fra CII (1991). Her identifiseres følgende ønskede effekter av partnering: (1) Forbedret effektivitet; (2) Forbedret kostnadseffektivitet; (3) Innovasjon; (4) Kontinuerlig forbedring av kvalitet på produkt og tjenester. De fire ønskede effektene er grunnlaget for anbefalingen av samspillselementene utført av erfarne aktører fra norsk bygg- og anleggsbransje.
Samspillsmatrisen (tabell 4.1) er resultatet av oppgavens første formål og gir en oversikt over 17 samspillsprosjekter i Norge utført av fem ulike byggherrer. Matrisen danner grunnlag for flere funn knyttet til identifisering av samspill i norsk bygg- og anleggsbransje. Et funn som understreker utfordringen fra Drouin et al. (2012) er at Entra og Statens vegvesen opererer med helt ulike samspillselementer i sin grunnleggende samspillsmodell. Et annet funn som også understreker dette er at det ikke eksisterer et eneste samspillselement som blir benyttet i alle prosjektene. Et tredje funn er at kun ett av de analyserte prosjektene oppfyller kravene for samspill i følge Eriksson (2010). Et siste funn er at samspill ofte praktiseres ulikt innad i byggherreorganisasjoner.
Basert på disse funnene kan man trekke to konklusjoner: (1) Det er vanskelig å utarbeide et minimumskrav for samspill i norsk bygg- og anleggsbransje; (2) Samspill i norsk bygg- og anleggsbransje er et for vagt fenomen til å utarbeide en mer spesifikk definisjon enn at samspillsprosjekter er prosjekter der det blir benyttet tiltak utover de tradisjonelle kontraktsbestemmelsene.
Resultatet av oppgavens andre formål er listen over samspillselementer i prioritert rekkefølge presentert i tabell 5.3. Konklusjonen er at det mest anbefalte samspillselementet av erfarne aktører i norsk bygg- og anleggsbransje er tidlig kontrahering av entreprenør. Videre er målpris med deling av bonus/malus det samspillselementet som er nest mest anbefalt, etterfulgt av delt tredjeplass mellom inkludering av rådgivere i samspillsgruppen og samlokalisering av samspillsgruppen. Femteplassen deles mellom samspillselementene: inkludering av underentreprenører i samspillsgruppen, inkludering av arkitekt i samspillsgruppen og bruk av kontinuerlige workshops. Ettersom disse samspillselementene er anbefalt av erfarne aktører bør de vurderes ved en senere utarbeidelse av et minimumskrav for samspill i norsk bygg- og anleggsbransje. | |
