Lean Design versus tradisjonell prosjekteringstilnærming

Abstract

I prosjektledelse har det tradisjonelt blitt lagt vekt på kostnad, tid og kvalitet, men flere vil hevde at hovedinteressen til en prosjektleder er å skape verdi for kunden. Nyere statistikk fra SSB viser en reduksjon i produktiviteten i bygge- og anleggsvirksomheten på 9%. Samtidig viser statistikken at produktiviteten i industrivirksomheten har steget over den samme perioden. Arbeidsmetoder som Lean Construction har i de senere årene blitt introdusert til den norske byggebransjen. Lean Construction kan defineres som en produksjonsstyringsbasert metode for prosjektlevering.

Hensikten med denne masteroppgaven er å undersøke om Lean Design kan øke verdiskapingen for kunden i et byggeprosjekt, basert på en undersøkelse av detaljprosjekteringsfasen. Forskningen er basert på en komparativ analyse av Kunsthøyskolen i Bergen (KHiB) og det nye Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og kultur (Nasjonalmuseet). KHiB implementerte Lean Design i detaljprosjekteringsfasen mens Nasjonalmuseet bruker en mer tradisjonell prosjekteringsgjennomføringsmetode. Det er blitt eksaminert karakteristiske trekk og fordeler ved de ulike metodene.

Det er brukt en kvalitativ forskningsmetode. Først ble det utført et forstudie av KHiB med tre intervjuer og senere ble det gjennomført case studier av begge prosjekt. Det ble også utført et litteraturstudie. Artikkelen er basert på case studier med fem semi-strukturerte intervjuer, observasjoner og dokumentasjon studie. Gjennom litteraturstudiet ble det identifisert at det var overaskende lite studier som samelignet tradisjonell prosjekteringsgjennomførelse med Lean prosjekteringsgjennomførelse i lys av verdiskaping.

I denne oppgaven er verdi evaluert fra to ulike perspektiver; en økning i bruksverdien for å maksimere konsumentoverskuddet og en økning i konsumentoverskuddet ved reduksjon av sløsing. Produktivitet er i denne oppgaven definert som en konstant verdi delt på innsatsfaktorer. En reduksjon av sløsingen i prosessen kan resultere i en produktivitetsøkning. En økning i produktiviteten vil påvirke kundeverdien på prosjektnivået.

Fordelene som ble funnet med Lean prosjektering i KHiB var en god planleggingsprosess, oppdelingen av prosjektet i ulike nivåer og arbeidspakker, og front-loading . Det var stor fokus på prosjekteringsfasen i form av tilgjengelige ressurser og tidsestimering. I KHiB ble det observert et godt samarbeid, gruppearbeid og stor lagånd. Blandingen av fastpriskontrakt og timebetaling fungerte overaskende bra. Andre fordeler ved Lean var klar ansvarsdeling, tilstedeværelse av en eier beslutningstaker, transparens i prosjektet samt det at teamet jobbet i en felles BIM-modell. Å lære fra tidligere erfaringer og kontinuerlig forbedring sto sentralt. I Nasjonalmuseet var fordeler med gjennomføringsmodellen målinger av prosjektytelse og at det ikke var behov for noen opplæring av metoden blant prosjektdeltakerne.

Det konkluderes med at bruk av Lean Design i prosjekteringsfasen ser ut til å ha redusert sløsing i KHiB takket være en fokusering på prosessen, samarbeid og planlegging. Dette er positivt da det kan øke bevisstheten rundt gode prosesser og planlegging. Verdikonseptet i sin hele forstand var sjelden tatt i betraktning.

Videre arbeid i denne konteksten burde fokusere på den leverte verdien etter ferdigstillelse i form av brukerverdi og -fordeler. Dette kan gi en større forståelse av fordeler og ulemper ved bruk av Lean prosjektering versus tradisjonell prosjektering.