Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorRyeng, Eirin Olaussennb_NO
dc.contributor.advisorHaugen, Torbjørnnb_NO
dc.contributor.authorOverå, Sivert Bønb_NO
dc.contributor.authorGrønlund, Halvornb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T11:33:37Z
dc.date.available2014-12-19T11:33:37Z
dc.date.created2014-08-31nb_NO
dc.date.issued2014nb_NO
dc.identifier742157nb_NO
dc.identifierntnudaim:11146nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/233006
dc.description.abstractBehovet for kunnskap om sykkeltrafikk er økende, og kvaliteten til dataene som samles inn fra sykkeltrafikk i Norge i dag er ikke tilfredsstillende. Statens vegvesen uttrykker behov for å øke datakvaliteten og for å finne andre metoder som kan registrere data fra syklister. Denne oppgaven undersøker om WiFi- og blåtannsensorer kan brukes til å registrere reisetider og strekningshastigheter fra sykkeltrafikk. Det vil også bli undersøkt hvilken effekt stigning har på sykkelhastighet.En litteraturundersøkelse har blitt utført for å gi en generell oversikt over forskning knyttet til både innsamlingsmetoder for strekningshastigheter og hvilke faktorer som virker inn på syklisters hastighetsnivå. Forskningen har vist at WiFi og blåtann ikke har like god nøyaktighet som alternative teknologier (ANPR, RFID) for biltrafikk, men at en likevel får god nok pålitelighet til å gi representative gjennomsnittlige reisetider. Studier viser også at vind, stigning og kurver gir betydelige utslag på en syklists hastighet. Det ble også erfart at det ikke har vært et stort fokus på innsamlingsmetoder for syklisters strekningshastighet.En pilotstudie ble gjennomført for å undersøke hvorvidt sensoren BlipTrack fra BLIP Systems representerer reisetider for sykkeltrafikk på en pålitelig måte. Dette ble gjort ved å studere BlipTracks penetrasjonsrate og nøyaktighet i reisetidsregistreringer sammenliknet med manuelle reisetidsregistreringer. Resultatene fra pilotstudien viste at BlipTrack egnet seg til innsamling av reisetidsdata for syklister. I gjennomsnitt registrerte BlipTrack reisetider fra ca. 20 % av alle passerende syklister. Mellom 5 % og 10 % av de registrerte reisetidene kom fra enheter med blåtann, mens resten kom fra WiFi-enheter. I pilotstudien kom det fram at BlipTrack ga samlede reisetidsverdier med under 5 % avvik fra manuelle registreringer hvis antall registreringer var over 20. Hvis en ser på BlipTracks nøyaktighet på hver enkelt registrering hadde registreringer med WiFi et gjennomsnittlig absolutt reisetidsavvik fra manuelle registreringer på 14,8 sekunder fra 16 registreringer. For blåtann var tilsvarende avvik på 4,3 sekunder fra 36 registreringer.Resultatene tyder på at WiFi- og blåtannsensorer vil gi representative reisetidsregistreringer. WiFi vil registrere flere syklister enn blåtann, og gir god nøyaktighet på median og gjennomsnittsverdier. Blåtann vil, i tillegg til dette, også gi god nøyaktighet på hver enkelt registrerte reisetid. Viktige forutsetninger som må være til stede for å oppnå nøyaktige resultater er tilstrekkelig avstand mellom sensorer, mange nok registreringer og god plassering av sensorene.For å finne hvilken effekt stigning har på syklisters hastighet ble det registrert reisetider med BlipTrack fra 7 strekninger med ulik stigning. Resultatene fra registreringene viser at stigning vil påvirke sykkelhastigheten. For nærmest flate sykkelveger ligger hastighetsnivået på mellom 21 og 23 km/t. For bratte sykkelveger med eksempelvis 9.2 % stigning kan en ut ifra våre resultater forvente et hastighetsnivå på ca. 9 km/t i oppoverbakke og like over 30 km/t i nedoverbakke. Den høyeste gjennomsnittlige hastigheten som ble registrert var 36.5 km/t fra strekningen med 5.4 % nedoverbakke. Medianhastigheten fra samme strekning var 37.6 km/t.For negativ stigning antyder resultatene at det finnes en stigningsgrad hvor syklister ikke lenger øker hastigheten ved brattere bakker. En kan også se at hastighetenes spredning vil være mindre når stigningen blir brattere oppover. For bratte bakker vil også standardavviket være mindre i oppoverbakke enn i nedoverbakke. Sensorer basert på WiFi- og blåtannteknologi kan anbefales som metode til å registrere reisetider fra sykkeltrafikk basert på resultatene fra denne rapporten. Teknologiene har vist seg å gi nøyaktighet som tilfredsstiller de fleste formål knyttet til reisetidsdata fra sykkeltrafikk. En viktig forutsetning er likevel at sensorenes plassering er nøye gjennomtenkt og at riktig filtrering blir brukt, slik at en er sikre på at fotgjengere og bilister ikke blir registrert.nb_NO
dc.languagenobnb_NO
dc.publisherInstitutt for bygg, anlegg og transportnb_NO
dc.titleReisetidsregistrering av sykkeltrafikknb_NO
dc.title.alternativeTravel Time Registrations for Bicycle Trafficnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.source.pagenumber214nb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, Institutt for bygg, anlegg og transportnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel