| dc.description.abstract | Hensikten med denne oppgaven har vært å utforske metodene Skanska benytter i sin usikkerhetsstyring i tidligfasen av prosjekter, med tanke på hvordan de fungerer både i teori og praksis. Problemstillingen som ble utarbeidet for oppgaven er «Hvordan fungerer Skanskas system for usikkerhetsstyring i tidligfasen av byggeprosjekter, og hvordan kan man tilrettelegge for en bedre gjennomføring av usikkerhetsstyringen?». Det har blitt utarbeidet fire forskningsspørsmål som bidrar til å belyse problemstillingen. Oppgavens struktur er et resultat av hvordan det var hensiktsmessig å arbeide med disse. Forskningsspørsmålene som blir besvart i oppgaven lyder som følger: 1. «Er Skanskas metodikk for usikkerhetsstyring i tidligfasen av byggeprosjekter i samsvar med metoder dokumentert i litteraturen?»2. «Hvordan fungerer metodene til Skanska i praksis?»3. «Gir systemet en følelse av helhet?»4. «Hva bør en vie mer oppmerksomhet eller endre for å få til en best mulig prosess gjennom tidligfasen av et prosjekt?»Usikkerhet er mye omtalt i faglitteratur knyttet til prosjekter, og det finnes veldig mye informasjon rundt ulike aspekter ved temaet. Med så mange ulike kilder, er det naturlig at det også finnes mange tolkninger av de mest sentrale begrepene, samt flere ulike metoder for å avdekke og beregne usikkerheter. Det har blitt utført et litteraturstudium for å definere de mest brukte begrepene og for å bedre forstå den videre beskrivelsen av metoder og usikkerhet i prosjekter. I tillegg ble noen kjente metoder fra litteraturen beskrevet, for å sammenligne dem med hvordan Skanskas metoder skal utføres i teorien. Det er hovedsakelig Skanskametodene Heat Map, Pre-ORA, ORA og Skarisk som er studert i oppgaven, men 5+ prosessen og Usikkerhetsstyringsmøte blir også gjennomgått og drøftet. Oppgaven tar også for seg hvordan metodene til Skanska har blitt brukt konkret i ulike prosjekter våren 2014. Flere møter knyttet til usikkerhetsstyring ble observert, og prosjektdata samlet inn. Her har fokuset for oppgaven vært på hvilke usikkerheter som har blitt avdekket i de ulike metodene, hvorvidt det er en sammenheng mellom usikkerhetene som blir avdekket, samt hvordan utførelsen av metodene har blitt gjennomført. På bakgrunn av hvordan metodene er ment å fungere i teorien, og hvordan de brukes i praksis, har det vært mulig å komme med anbefalinger knyttet til forbedringer. Hver metode er først vurdert enkeltvis, og deretter er det sett på det samlede systemet. Etter å ha studert metodene til Skanska, har det blitt oppfattet en helhet i systemet som brukes. En rød tråd kan følges gjennom alle metodene som blir benyttet. Bedriften er i startfasen av utviklingen av et skikkelig system for usikkerhetsstyring, og det er derfor flere momenter som ennå kan forbedres. I oppgaven blir det allikevel konkludert med at Skanska har laget et solid grunnlag for et godt system til usikkerhetsstyring i prosjekter. Dette systemet har vist seg å ha mange likheter med det en finner av informasjon i litteraturen. Selv om det ennå må bearbeides og ikke er helt implementert i prosjektarbeidet, er dette en læringsprosess med et godt utgangspunkt. | nb_NO |
