dc.contributor.advisor | Ryeng, Eirin Olaussen | nb_NO |
dc.contributor.advisor | Vold, Peder Oluf | nb_NO |
dc.contributor.advisor | Frøyen, Yngve Karl | nb_NO |
dc.contributor.author | Steiwer, Kine Hallan | nb_NO |
dc.date.accessioned | 2014-12-19T11:33:10Z | |
dc.date.available | 2014-12-19T11:33:10Z | |
dc.date.created | 2014-05-14 | nb_NO |
dc.date.issued | 2014 | nb_NO |
dc.identifier | 717343 | nb_NO |
dc.identifier | ntnudaim:10535 | nb_NO |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/232854 | |
dc.description.abstract | Fram mot 2030 er det forventet en befolkningsvekst i og rundt Oslo på rundt 30 prosent. For å kunne takle denne veksten ble Plansamarbeidet opprettet for å komme frem til en regional plan for areal og transport i regionen. Denne oppgaven har prøvd å finne svar på hvordan et mest mulig effektivt kollektivtransportsystem og kollektivknutepunkt kan utvikles i Ski basert på Plansamarbeidets utviklingsalternativer. Det er blitt gjort litteratursøk og en analyse av utviklingsalternativene for å prøve å svare på dette spørsmålet.Ski er i dag en by i ytterkanten av Oslo. Transporten i og til/fra byen går for det meste med bil, med en liten andel som bruker buss eller tog. I rushtid er det kø på alle hovedvegene og buss blir stående i kø. Utbyggingen av Follobanen vil øke nærheten til Oslo og senke reisetiden med tog fra 22 til 11 minutter. Analyseverktøyet som er brukt i oppgaven er ArcMap og analysen er satt til år 2030.Plansamarbeidet har utviklet tre utviklingsalternativer. Alternativ 1, videreføring av dagens kommuneplaner, viser hvordan transportsystemet og arealutnyttelsen vil kunne se ut i Oslo-området uten regional planlegging. Denne utviklingen vil føre til mer spredt bebyggelse, mindre effektivt kollektivtransportsystem og fortsatt vekst i biltrafikken. For alternativ 2, konsentrert utvikling av byene, vil økt konsentrasjon og fortetning gi et redusert transportbehov. I Alternativ 3, fortetting i mange knutepunkter, vil flere tettsteder ha befolkningsgrunnlag nok til å kunne tilby et lokalt tjeneste- og servicetilbud med en viss bredde. Det vil fremdeles være vekst i biltrafikken, men mindre sammenlignet med alternativ 1. For at kollektivtransport skal kunne konkurrere med bil, må kollektivtransporttilbudet oppfylle visse krav. De viktigste er å ha liten ventetid og ha godt integrert tilbud, være raske og pålitelig, ha høy frekvens og være enkelt å forstå. I analysedelen er utviklingsalternativene 1 og 2 blitt undersøkt. I analysen ble nedslagsfelt for holdeplassene langs hovedvegene beregnet. Resultatene viste forbedringer langs alle linjene for begge alternativene, men alternativ 2 hadde den høyeste befolkningskonsentrasjonen. Områdene som var valgt til utbygging i alternativ 2 var også bedre lokalisert enn i alternativ 1. Alternativ 2 har 50 prosent høyere befolkningstetthet enn alternativ 1. For å oppnå et mest mulig effektivt kollektivtransportsystem og kollektivknutepunkt i alternativ 2: Må vegnettet forbedres slik at kollektivtransporten blir prioritert for å unngå kø Må frekvensen på linjene økes i takt med fortetting og utbygging Må ny holdeplasstruktur for to av hovedveiene innføres Må de regionale linjene inn mot og gjennom Ski være raske og effektive for å konkurrere med bil. Linjene må være rettest mulig og med færrest mulige holdeplasser Bør full utbygging av jordene innenfor 1 000 meter fra sentrum unngås, fordi et av områdene ikke havner innenfor nedslagsfeltet langs hovedvegen Må gang- og sykkelvegnettet forbedres | nb_NO |
dc.language | nob | nb_NO |
dc.publisher | Institutt for bygg, anlegg og transport | nb_NO |
dc.title | Hvordan utvikle et mest mulig effektivt kollektivsystem og kollektivknutepunkt?: En analyse basert på mulige utviklingssenarier for Ski kommune | nb_NO |
dc.title.alternative | How to develop the most efficient public transport system and public transport hubs?: An analysis of possible development scenarios for Ski Municipality | nb_NO |
dc.type | Master thesis | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 84 | nb_NO |
dc.contributor.department | Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, Institutt for bygg, anlegg og transport | nb_NO |