| dc.description.abstract | Hovedintensjonen med denne oppgaven er å samle kunnskap om tilrettelegging for kollektiv- og tungtransport, og å bruke denne kunnskapen til å gi anbefaler til utvikling på deler av Transportkorridor vest. En kombinasjon av rene kollektiv- og tungtrafikkfelt er et interessant konsept. Regjeringen har et mål om å styrke konkurranseevnen til godstransport på sjø og jernbane. Det er derfor viktig å skape et effektivt transportsystem som kan redusere konkurranseulempene for næringslivet. Transportkorridor vest er en viktig hovedvegforbindelse gjennom den vestre delen av Nord-Jæren. Denne vegforbindelsen knytter sammen flere terminalområder og gir den tilknytning til E39. Rv. 509 langs Stangeland-Sømmevågen-Risavika på Transportkorridor vest er en vegstrekning med store godsstrømmer. Risavika havn er en av Norges største havner, og det er et ønske om å utvikle dette knutepunktet ved bedret avvikling for tungtransport på vegstrekningen til og fra denne havnen.Denne oppgaven er inndelt i tre hoveddeler. Den første delen av oppgaven tar for seg et litteraturstudie om fremkommelighetsutfordringer og fremkommelighetstiltak for kollektivtrafikk, tungtrafikk og næringstrafikk. Andre del av rapporten omhandler Transportkorridor vest, slik som trafikksituasjonen er i dag. I den siste delen av oppgaven blir mulige løsninger for prioritert fremkommelighet for kollektiv- og tungtrafikk presentert. Disse forslagene til løsninger er diskutert gjennom litteraturen som er presentert i første del av oppgaven.Prioritering av kollektivtrafikk er et godt virkemiddel for å redusere bruken av privatbil. Et av problemene i dag, da vi bruker kø som et virkemiddel for at flere privatbilister skal bytte over til bruk av kollektivtransport, er at næringstrafikken står i den samme køen som privatbilistene.Ved planlegging av prioriterte felter kan det være vanskelig å finne ut hvilke typer kjøretøy som skal få benytte feltene. Når en skal tillate tunge kjøretøy i det reserverte feltet er det en utfordring å bestemme om traktorer og jordbruksmaskiner også skal ha tilgang da disse typene kjøretøy kan være definert som både tunge kjøretøy og næringstrafikk.Et viktig suksesskriterium for kollektivfremkommelighet har i de større byene vært sammenhengende kollektivprioritering, også gjennom kryss. Det er flere måter å gjøre dette på, ved blant annet å la bussene gå rett igjennom rundkjøringene, styring av lyssignaler, og å gi bussene full prioritet fremfor øvrig trafikk i både rundkjøringer og kryss. Rundkjøringer er spesielt vanskelige for tungtransport i rushtiden, da tidslukene mellom bilene reduseres.Bruk av kombinerte felt for kollektiv- og tungtransport er lite brukt i Norge, og en har derfor også liten kunnskap om hvordan en best mulig kan skilte og merke opp disse feltene. Generelt er det Vegdirektoratet som beslutter og lager retningslinjer for hvilke skilt/oppmerking som skal anvendes i forbindelse med de ulike trafikkreguleringene.Tungtrafikken i Norge er i sterk vekst. En stor del av personbiltrafikken kan foregå i andre former som kollektivtransport, sykkel eller gange. Det er derfor et ønske om å prioritere tungtransporten fremfor personbiltrafikken. En mulighet er å prioritere kollektivtrafikk og tungbiltrafikk ved å anlegge kollektivfelt som tungtransporten også kan nytte.Deler av vegnettet langs Transportkorridor vest har store forsinkelser i rushtiden. Kollektivtilbudet er spesielt påvirket av rushtidsforsinkelsene som følge av manglende prioritering i transportsystemet og organisering av driften. Kollektivtilbudet er i dag ikke konkurransedyktig mot bilen.Det blir for denne casen anbefalt å etablere eget felt for kollektiv- og tungtrafikk. Ved å bedre trafikkavviklingen vil antall ulykker med påkjøring bakfra kunne reduseres. En bør bygge kollektiv- og tungtrafikkfelt gjennomgående for å unngå typiske ulykker som skjer som følge av systemskifter i vegnettet. Det anbefales å etablere eget felt for kollektiv- og tungtrafikk i stedet for 4-felts veg uten prioritering da dette fører til færre feltskifter og dermed færre ulykker. En har kapasitet til å kombinere kollektiv- og tungtrafikken i samme felt da bussandelen er liten.Det blir anbefalt å bygge midtstillte kollektiv- og tungtrafikkfelter med fysisk barrere til øverige kjørefelt. Funnene i studiet viser at midtstillte felter for kollektiv- og tungtrafikk gir best fremkommelighet for de prioriterte kjøretøyene i forhold til å bygge sidestillte felter av denne typen. Det er utfordrende å finne kryssløsninger der kollektiv- og tungtrafikken blir prioritert samtidig som det ikke medfører store avviklingsproblemer for øvrig trafikk. Ulykker har lett for å oppstå ved start og slutt av kollektiv- og tungtrafikkfelt. Ut ifra dette hensynet anbefales det å ha gjennomgående kollektiv- og tungtrafikkfelt igjennom alle kryssituasjoner. En kombinasjon av rundkjøring og signalregulering i samme kryss vil gi bedre fremkommelighet for bussene og samtidig høyere trafikksikkerhet, men det vil totalt sett redusere kapasiteten i forhold til rundkjøring uten signalregulering.Det skal etableres kollektiv- og tungtrafikkfelt i begge retninger, og fremkommeligheten nordover er like viktig som fremkommeligheten sørover. For denne casen vil det anbefales at av- og påkjøring til de ordinære feltene skal være planskilt kryssing av veien der en etablerer ramper til hovedvegen. Dette fører til at trafikken i kollektiv- og tungtrafikkfeltet vil oppleve mindre avviklingsproblemer som følge av av- og påkjøringene for øvrig trafikk.Det er tiltenkt at kjøretøy over en viss vekt skal ha tilgang til kollektiv- og tungtrafikkfeltene. Feltene skal bare kunne benyttes av kollektivtrafikk og tungtrafikk med en tillatt totalvekt på over 7,5 tonn. | nb_NO |
