| dc.description.abstract | Transportmodeller brukes i dag i et stort omfang til å gi beslutningsgrunnlag i vegprosjekter. Derfor er det vesentlig at disse modellene er til å stole på og at man vet hvilke usikkerheter resultatene fra disse innebærer. Regionale transportmodeller tar for seg svært store områder og derfor benyttes såkalte delområdemodeller eller DOM for å gjøre modellene raskere og mer praktisk å bruke. DOM Nidaros er en slik delområdemodell for trøndelagsregionen.Denne masteroppgaven tar sikte på å kalibrere og validere RTM DOM Nidaros. Dette gjøres med sikte på å forbedre treffsikkerheten i resultatene og at man skal vite hvilke usikkerheter som finnes i modellen. Usikkerhetene i metodene er diskutert under metodekapittlet, mens resultatene er diskutert i eget kapittel.Transportmodeller kan grovt deles inn i tre typer modeller, mikro, meso og makro, der makro dekker det største geografiske området. Regionale transportmodeller er et eksempel på en makro-modeller og kalles gjerne modeller på strategisk nivå. Transportmodeller brukes i stor grad for å gi et bedre beslutningsgrunnlag ved endringer i transportnettet. Når en skal kalibrere rammetallene til en transportmodell behøver man et estimat å korrigere resultatene etter, i denne oppgaven ble reisevaneundersøkelsen (RVU) fra 2009 benyttet. Rammetall er et begrep som vanligvis brukes om aggregerte tall for turproduksjon fordelt på reisehensikter og reisemidler.Prosessen med å kalibrere og validere transportmodellen kan deles inn i fire trinn, estimering, kalibrering, validering og anvendelse. I denne oppgaven foregår kalibrering i hovedsak ved rammetallskalibrering og valideringen ved å kontrollere nøkkeltall og trafikktellinger. Enkelte nøkkeltall basert på rammetallene er kontrollert opp mot arbeidsmål hentet fra rapporten Validering av RTM Region øst, av Trude Tørset. Valideringen av modellen opp mot tellepunktene er, i likhet med nøkkeltalene, kontrollert opp mot slike arbeidsmål.Det er blitt gjort justeringer i modellen oppdaget gjennom anvendelse, dette gjaldt lenker som ikke er ferdigbygget og feilkoding av lenker ved hastighet og type lenke. En justering for å undersøke hva EFFEKT-hastigheten har å si for ÅDT-tallene i Elgesetergate i Trondheim ble også gjort. Resultatene fra oppgaven viser at modellen treffer bra på trafikktall og trafikkfordeling for rammetallene for hele området. Kontroll av nøkkeltall for rammetallene viser at modellen treffer innenfor arbeidsmålene for de fire parameterne som er kontrollert. Når det gjelder avviket mellom observerte data fra RVU og modellerte tall i modellen har avviket blitt redusert fra 12 % til 5 % etter at rammetallskalibreringen er gjennomført. For kontroll mot tellinger treffer modellen bra for omkring to tredjedeler av tellingene. Trafikken i modellen har en tendens til å flyttes til mindre veger og nærmere sentrum i Trondheim og det kan føre til relativt store avvik i modellen. Tallene for godstrafikk treffer omkring for halvparten av nivå 1-punktene, men trolig dårligere for tellingene fra Trondheim kommune. Ved disse tellingene er ikke lengden på kjøretøyet blitt registrert og dermed kan en ikke vite godsandelen her. Testen av hvordan antall iterasjoner påvirker rammetallene viser at en får rimelig gode resultater med 5 iterasjoner. 7 iterasjoner anbefales likevel ettersom testen kun er gjennomført en gang per type iterasjon og resultatene dermed må anses å være relativt usikre.Til slutt i oppgaven er det foreslått en rekke temaer og tiltak for regionale transportmodeller generelt og RTM DOM Nidaros som med vil være interessant å arbeide videre med. Dette er blant annet sensitivitetsanalyser, kalibrering av kollektivtrafikken, ny godsmatrise, forbedre implementeringen av parkeringsforhold og det foreslåes å gjøre en spørreundersøkelse for å kunne validere og forbedre arbeidsmålene ved kalibrering av transportmodeller. | nb_NO |
