Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorBruland, Amundnb_NO
dc.contributor.authorNyborg, Karl Eriknb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T11:32:33Z
dc.date.available2014-12-19T11:32:33Z
dc.date.created2013-12-19nb_NO
dc.date.issued2013nb_NO
dc.identifier681449nb_NO
dc.identifierntnudaim:8895nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/232764
dc.description.abstractHydrokarboner som produseres i dag er et produkt dannet av organiske forbindelser som levde for flere titalls millioner år siden. Gjennom en lang prosess har deler av det organiske materialet som ble avsatt da, blitt omdannet til hydrokarboner nede i berggrunnen. I dag eksisterer det forekomster av olje og gass i store reservoarer som ligger opptil flere kilometer mot jordens indre. En generell oppfatning er at oljereservoarer er store «oljefylte bergrom» i grunnen. I virkeligheten består et reservoar av en porøs og permeabel bergart med hydrokarbonfylte porer. Brønnboringen til havs kan gjøres fra flere ulike installasjoner. I hovedsak skilles det mellom faste og flytende plattformer. Faste installasjoner står på havbunnen ved hjelp av et fagverk i stål, eller en massiv betongkonstruksjon. Flytende plattformer har ingen fast forbindelse med havbunnen. De holdes i posisjon over brønnen ved hjelp av forankring eller dynamisk posisjonering. I motsetning til faste installasjoner, vil flytende plattformer inneha en relativ forflytning i forhold til havbunnen som følge av ytre påkjenninger. Det medfører en sikkerhetsmessig risiko, som fører til at det kun bores havbunnskompletterte brønner fra flytende installasjoner. Det vil i hovedsak si brønner som har nødvendige sikkerhetsventiler plassert på havbunnen, og ikke oppe på plattformen slik faste har. Teknologien i dag tillater at en brønn kan bores på flere ulike måter. Forskjellen på de ulike metodene ligger i hovedsak i hvordan selve borkronen drives, og hvordan retningen styres. Å kunne styre geometrien på en brønn kalles retningsboring. Det er en teknologi som i høy grad effektiviserer oljeutvinningen, og har dermed vært i stor utvikling de siste årene.Under boring opereres det med høye trykk, brannfarlige og giftige stoffer. Det fører til at sikkerheten alltid må være i fokus. For selve brønnen har myndighetene pålagt at det alltid skal være minst to uavhengige testede barrierer mot ublåsning i enn brønn. For en brønn under boring er disse barrierene borevæsken, og BOP (Blow Out Preventer).nb_NO
dc.languagenobnb_NO
dc.publisherInstitutt for bygg, anlegg og transportnb_NO
dc.titleOffshore brønnboringsteknologi: Utstyr og metodernb_NO
dc.title.alternativeOffshore Wellbore technology: Equipment and methodsnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.source.pagenumber113nb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, Institutt for bygg, anlegg og transportnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel