Virtual Design and Construction: Fører dette til bedre produksjonsunderlag?

Abstract

Utilstrekkelige produksjonsunderlag er et problem som medvirker til lav produktivitet i byggenæringen. I takt med en negativ produktivitetsutvikling har kompleksiteten i forhold til gruppesammensetning, prosesser og teknologi i prosjekter samtidig stadig økt. Virtual Design and Construction (VDC) er et rammeverk for å optimalisere prosjektarbeid. Rammeverket kombinerer og integrerer teknologiske verktøy og arbeidsprosesser for å knytte sammen mennesker og prosesser på en bedre måte. Rapportens formål er å redegjøre for om VDC fører til bedre produksjonsunderlag. Forskningsspørsmålene kobler VDC teoretisk til fremstilling av bedre produksjonsunderlag. Erfaring med implementering av VDC er videre kartlagt for å vurdere om det teoretiske konseptet også i praksis fører til bedre produksjonsunderlag. Rapporten er en kvalitativ dybdestudie som fokusere på prosjektering og grensesnitt mellom prosjektering og produksjon. Hensikten med undersøkelsene er å formidle forståelse, og må sees på som et bidrag til den pågående utviklingen av VDC konseptet. I Norge har man ikke dokumenterte erfaringer med VDC i forhold til kvaliteten på produksjonsunderlaget. Derfor er en deduktiv tilnærming til forskningen benyttet. Datagrunnlaget utgjør casestudier av tre prosjekter og intervju av tre VDC sertifiserte nøkkelpersoner. I den forbindelse er informantene sin egnethet, og kvaliteten på undersøkelsene bestemmende for rapportens validitet. Ved å benytte flere informanter og casestudier er validiteten styrket fordi ulike påstander er begrunnet med ulike erfaringer, synspunkter og perspektiv. Produksjonsunderlag har fastsatte kvalitetskategorier med tilhørende målbare dimensjoner. Kategorier for kvaliteten på selve produksjonsunderlaget inkluderer byggbarhet, forståelse og produksjonsspesifikke forhold. Prosessen med å overføre produksjonsunderlaget omfatter kvalitetskategoriene leveranse tidspunkt og kvalitet samt oppfølging og tilrettelegging for produksjon. Prosjekterende har videre bestemte utfordringer i forhold til å fremstille optimale produksjonsunderlag. Grensesnitt i prosjektering og mellom prosjektering og produksjon er de mest omfattende utfordringene. Tids- og arbeidspress for prosjekterende samt overlappende og fragmentert prosjektering og produksjon er utfordringer som påvirker hvordan man effektivt håndterer grensesnitt. Å forstå oppfatninger mellom prosjekterende og produserende er relevant med tanke på å mer effektivt integrere prosjektering og produksjon. Kvaliteten på produksjonsunderlaget er i teorien forventet å øke i takt med hvor effektivt disse utfordringene blir håndtert, og spesielt grensesnitt utfordringene. Hovedtrekkene innenfor VDC fagfeltet inkluderer Integrated Concurrent Engineering (ICE), Bygningsinformasjonsmodellering (BIM), Produkt, Organisasjon og Prosess (POP)-modeller samt måling. Effektiv bruk av alle hovedelementene er avgjørende for å få lykkes med VDC. VDC er i tillegg et dynamisk rammeverk. Suksess med konseptet krever at man tar hensyn til prosjektspesifikke forhold. For å kunne forvente bedre produksjonsunderlag må konseptet derfor først i praksis bli vellykket implementert. Aktører må i den forbindelse i tillegg til teoretisk kunnskap ha nødvendig kompetanse og erfaring med å bruke rammeverket hensiktsmessig. VDC sertifiserte nøkkelpersoner bidrar til å utvikle slik erfaring og kompetanse. ICE understøttet av BIM fører ideelt sett til integrert og tverrfaglig prosjektering. I praksis krever effektiv prosjektering med ICE at både modelleringsekspertise og beslutningsmyndighet er tilstede i ICE-samlingene. Optimale produksjonsunderlag kan videre bare bli fremstilt hvis produserende er involvert, og aktivt deltar i prosjekteringen. Produserende må fremme sine ønsker, krav og forventninger til produksjonsunderlaget. Effektiv samlokalisering av prosjekterende og involvering av produserende i prosjekteringen i forbindelse med VDC koster. Dette er derimot erfart som avgjørende for at ICE skal være effektivt og i praksis føre til bedre produksjonsunderlag. Samlokalisering og integrering i forbindelse med VDC bør derfor være berettiget. For å øke produserende sin forståelse av produksjonsunderlaget er det videre avgjørende at BIM-modeller er tilgjengelige og aktivt tatt i bruk på byggeplasser. BIM-modeller er ideelt sett vitale som samhandlingsplattformer i forbindelse med VDC, både i prosjektering og produksjon. VDC er optimalt sett en integrert prosjekteringsprosess som har mange fordeler. Hvis gjort riktig optimaliserer VDC i teorien prosjektering. Dette legger videre til rette for å effektivt håndtere utfordringer med tanke på å fremstille bedre produksjonsunderlag. Undersøkelser viser at VDC også i praksis bør føre til bedre produksjonsunderlag. Samtidig viser rapporten at VDC med bestemte forutsetninger har potensial til å fremstille optimale produksjonsunderlag. Leveranser av optimale produksjonsunderlag kan ses på som en ?stafettpinneveksling? i grensesnittet mellom prosjektering og produksjon. VDC gir ideelt sett større verdiskapning i prosjektering, som i forlengelse gir større verdiskapning i produksjon gjennom fremstilling av optimaliserte produksjonsunderlag. Konseptet må sees på som en læringsprosess, men med en helhetlig tilnærming oppleves læringskurven som bratt.