| dc.description.abstract | Tidligere studier av Stellander (2012) og Thorsrud (2012) har konkludert med at anvendelse av visse typer smarte dampsperrer, brukt i flate kompakttak, kan medføre et stort uttørkingspotensiale i sommerhalvåret og dermed redusere fuktproblemer knyttet til slike tak. Det er imidlertid ikke studert hvordan de samme smarte dampsperrene vil fungere under nordiske vinterforhold. I denne perioden vil det ofte være et potensiale for utadrettet fukttransport, på grunn av damptrykkforskjeller som oppstår når innelufta er varmere enn utelufta ? altså mesteparten av tiden i Norge. Denne rapporten har derfor som formål å undersøke hvordan ulike smarte dampsperrer som finnes på markedet i dag fungerer under vinterforhold ? altså om de er damptette nok til å forhindre kondens eller om takkonstruksjonene vil få en økning i fuktnivået?For å vurdere dette er det uført et litteraturstudie, en parameterstudie med WUFI 1-D og et laboratorieforsøk.LitteraturstudieLitteraturstudiet tar for seg tidligere undersøkelser knyttet til bruken av smarte dampsperrer om vinteren og hvordan dette påvirker fuktopptak i konstruksjonene. Resultater fra disse undersøkelsene tyder på at smarte dampsperrer generelt ikke fører til kritisk fuktopptak, men at dette er svært avhengig av uttørkingspotensialet som oppstår ved gunstige sommerforhold. Undersøkelsene viser også at dampmotstanden må være tilstrekkelig høy i de kaldere årstidene for å forhindre fuktopptak. For nordiske uteklimaer viser en av studiene betenkelige resulter i forhold til fuktnivå og i den samme studien anbefales det ikke å benytte smarte dampsperrer av typen PA-folie nord for Bodø. ParameterstudieParameterstudien ble gjennomført med det endimensjonale simuleringsprogrammet WUFI 1-D Pro 5.1, for å undersøke hvilke parametere en takkonstruksjon med smart dampsperre er spesielt sårbar for i forhold til fuktopptak. Det ble definert tre sensitive parametere som ble variert i forhold til en standardvariant, bestående av standard konstruksjonsoppbygging, uteklima Oslo, middels innvendig fukttilskudd og enten PE-folie eller en av de tre smarte dampsperrene Intello, Novaflexx eller AirGuard Smart.Parameterstudien viste at parametervalget uteklima kan medføre betydelige forskjeller i fuktopptak. Spesielt fikk uteklimaene Tromsø, Røros og Trondheim et svært ugunstig fuktopptak vinterstid, i første omgang med tanke på redusert isolasjonsevne, men også i forhold til risiko for mugg- og råtevekst ved de rette temperaturforholdene.For variasjoner av paremateren innvendig fukttilskudd viste simuleringene at betydningen av økt fukttilskudd må vurderes nøye og i kombinasjon med ugunstig klima, kan det medføre risiko for råte- og muggvekst.Ved å simulere en konstruksjonsoppbygging med innvendig nedforing på 5 cm økte fuktopptaket noe sammenlignet med standardvarianten, grunnet økt relativ fuktighet i sperresjiktet. Okningen medfører imidlertid ikke risiko i forhold til mugg- og råteskader, men fører til redusert isolasjonsevne.For takkonstruksjonen med malt himling ble fuktopptaket vinterstid litt mindre sammenlignet med standardvarianten, samtidig som uttørkingen om sommeren ble noe redusert. Forskjellene var imidlertid så små at effekten av malt himling for uteklima Oslo, med middels fukttilskudd, er ubetydelig med tanke på fuktopptak.LaboratorieforsøkHensikten med laboratorieforsøket var å undersøke hvordan 12 takprøver med forskjellige smarte dampsperrer, plassert i en rigg med konstant vinterklima på utsiden, reagerte på lavt, middels eller høyt fukttilskudd i innelufta. Basert på ukentlige veiinger av takprøvene over en ni ukers periode, ble fuktopptaket målt og en forenklet beregning av dampmotstanden til de ulike smarte dampsperrene utført.Resultatene fra forsøket viste at effekten av fukttilskudd gir store utslag i fuktopptak for de ulike smarte dampsperrene og at det er en sammenheng mellom fuktopptaket og oppgitt dampmotstand fra produsentene. Videre viste det seg at den beregnete dampmotstanden jevnt over ble vesentlig lavere enn den oppgitte, trolig på grunn av forenklet beregningsmetode. Likevel viste også den beregnete dampmotstanden enn sammenheng med fuktopptaket, ettersom produktene med høyest beregnet dampmotstand fikk det laveste fuktopptaket. Generelt viser denne studien at betydningen av vinterforhold må vurderes fra sted til sted, ettersom forskjellige uteklimaer gir svært ulikt potensiale for utadrettet fukt-transport. Videre har de forskjellige smarte dampsperren svært ulik dampmotstand for gitte RF-nivåer, hvilket medfører at noen av produktene generelt er bedre egnet for kaldt vinterklima, samtidig som andre ikke er like sensitive for variasjoner i innvendig fukttilskudd. Det er anbefalt at smarte dampsperrer bør ha en ekvivalent luftlagstykkelse (Sd-verdi) på minimum 10 meter, i perioder der utadrettet damptrykkgradient er høy og det følgelig oppstår et stort potensiale for fuktransport ut i takkonstruksjonen ved diffusjon. | nb_NO |
