Sprinkleranlegg og samfunnsøkonomi: En nytte-kostnadsanalyse av boligsprinkler

Abstract

Byggteknisk forskrift ble fornyet i 2010. I den forbindelse kom det en rekke nye krav, blant annet at alle boligbygg med heis skal utstyres med automatisk slokkeanlegg. Per i dag betyr det i praksis sprinkleranlegg. Begrunnelsen for innføringen er at eldre er overrepresentert i dødsbrannstatistikken og at sikkerheten til bevegelseshemmede må økes hvis tilgjengeligheten økes. Per i dag tillater ikke forskriften bruk av heis i rømning ved brann. Målet med oppgaven er å gjøre et litteraturstudie av effekten av boligsprinkler og gjøre en samfunnsøkonomisk analyse av lønnsomheten.Det presenteres statistikk om branner og bomønstre. Dødsbrannstatistikken fra 2003-2012 gjennomgås. Det omkom i snitt 48 personer årlig i brann i løpet av perioden. Det estimeres at 11 av disse omkom i brann i leiligheter som ville vært utstyrt med sprinkler etter den nye forskriften. Det tilsvarer 1,5 personer per 100 000 innbyggere. De fleste som dør i branner dør av røykgassforgiftning. Et sprinkleranlegg vil med stor sannsynlighet hindre en brann fra å vokse seg stor, men det er ikke sikkert at den slukkes. Hvis brannen ikke slukkes vil den fortsette å produsere røykgasser i potensielt dødelige konsentrasjoner. Den samfunnsøkonomiske analysen består av en rekke parametere som alle er forbundet med en viss grad av usikkerhet. For å få et spekter av sannsynlige verdier blir det brukt en Monte Carlo algoritme. Analysen viser at sprinkleranlegg med stor sannsynlighet ikke er lønnsomt. Kostnaden for en gjennomsnittleilighet er med 90 % sannsynlighet to ganger større enn nytten. For at sprinkleranlegg skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt må kostnadene forbundet med installasjonen være minimale, eller verdien på et statistisk liv må være 98 MNOK.