Betydningen av tilpasningsdyktige bygg for effektive helsetjenester
Abstract
Sykehus er komplekse formålsbygg, og ved utforming av sykehusene må det tilrettelegges for at sykehusene er dynamiske og i kontinuerlig forandring. Dette setter krav til at bygningsmassen er funksjonell (i forhold til dagens behov) og tilpasningsdyktige (muligheten til å imøtekomme endringsbehovene i fremtiden). Utgangspunktet for masteroppgaven er å gi en oversikt over kunnskap og erfaringer om hvordan tilpasningsdyktige sykehus er ivaretatt fra krav til design, gjennom bygging samt dokumentert til driftsorganisasjonen og hvordan dette påvirker helsetjenesten. For å besvare oppgaven er det formulert tre hypoteser:1. Det er stor variasjon i hvordan tilpasningsdyktighet er definert og inkludert i de ulike sykehusprosjektene.2. Det settes krav til tilpasningsdyktighet i prosjektbeskrivelsene, men ofte har ikke bygningene forventede egenskaper til å ta opp endringskravene.3. Tilpasningsdyktighet ivaretar driftsvennlighet og har vært en forutsetning for gjennomførte endringer.Forskningsarbeidet har tatt utgangspunkt i tre casestudier, henholdsvis Rikshospitalet, Ahus og St. Olavs Hospital. Det er benyttet en kvalitativ metode med utgangspunkt i en litteraturstudie og intervju for å øke helhetsforståelsen om emnet. Validiteten til resultatene er sikret gjennom grundig gjennomgang av kunnskapsstatus, utvikling av intervjuguide og sammensetting av intervjuobjekter. Funnene kan i begrenset grad generaliseres.Litteraturstudien henviser til at det ikke finnes entydige definisjoner av tilpasningsdyktighet, og gjennom casearbeidet er det avdekket at prosjektene utvikler sitt eget begrepsapparat. Betydningen av begrepene som sykehusprosjektene har utviklet er likevel delvis sammenfallende. Hypotese 1 kan ikke bekreftes eller avkreftes. Forskningsarbeidet har vist at sykehusene har gode tilpasningsevner under planleggings- og produksjonsfasen, men etter at bygningene er tatt i bruk har sykehusene i varierende grad opptatt endringsmulighetene. Heller ikke hypotese 2 kan bekreftes eller avkreftes. Rikshospitalet, Ahus og St. Olavs Hospital har bygnings- og installasjonsmessige løsninger som forenkler ombygginger og har vært en forutsetning for at endringene ble gjennomført. Studien viser imidlertid at det ofte er andre faktorer som avgjør beslutningsvedtaket om endringen, slik som behovet for endring, kostnader og driftssituasjonen. Da kan endringstiltakene bli store og omfattende fordi bygget ikke er tilpasningsdyktig. Dermed kan ikke hypotese 3 verifiseres eller falsifiseres. Dette forskningsarbeidet har ført til en anbefaling for løsninger som sikrer tilpasningsdyktige sykehusprosjekter. Anbefalingen har tatt utgangspunkt i at sykehusets evne til å oppta endringer er avhengig av:- Bygningsmassens egenskaper (tomt, konsept, bygge- og installasjonstekniske løsninger), - Virksomhetens muligheter til å utnytte ressursene som ligger i bygget (sykehus- og driftsorganisasjonen, prosjektorganisasjonen og brukermedvirkning)- Okonomiske forhold (Større eller mindre investeringskostnader, driftsøkonomien)