Trafikkulykker i planskilte kryss: ulykkesrisiko og design

Abstract

Planskilte kryss brukes ofte for kryssende veger der trafikkmengden er stor og fartsgrensen er høy. For å utforme trafikksikre løsninger for planskilte kryss er det viktig å ha en oversikt over ulykkessituasjonen i denne typen kryss. Det er tidligere blitt utført studier av dette emnet, men siden den siste studien ble utført i 2004 begynner tallene å bli gamle. Det er derfor ønskelig med en ny analyse av ulykkessituasjonen i planskilte kryss.Formålet med denne oppgaven har derfor vært å kartlegge ulykkessituasjonen i planskilte kryss. Dette er gjort ved å regne ut ulykkesfrekvenser for de ulike krysstyper og kryssdeler for et utvalg kryss. For de ulike krysstypene har det også blitt beregnet skadekostnad og alvorlighetsgrad. I tillegg er det blitt sett på forskjeller i ulykkesfrekvens for ulike utforminger. Det er også blitt utført et litteraturstudium bestående av å sammenligne de skandinaviske retningslinjene for utforming av planskilte kryss.Utvalget bestod av 44 planskilte kryss fra fylkene Ostfold, Hedmark, Akershus og Sør-Trøndelag. I beregningene ble det tidlig klart at dette var et for lite utvalg til å gi sikre resultater, alle resultatene som presenteres i denne oppgaven er derfor kun indikasjoner på visse trender i trafikksikkerhet for planskilte kryss.Hovedresultatet fra sammenligningen av skandinaviske retningslinjer for planskilte kryss ble at de norske retningslinjene hadde færre ulike typer og krav til utforminger av ramper og av- og påkjøringsfelt enn de svenske og danske retningslinjene. De norske retningslinjene stilte også kortere krav til lengde for av- og påkjøringsfelt enn de danske og svenske retningslinjene. Det må legges til at lengdekravene for de ulike landene ikke er helt sammenlignbare, så forskjellen i krav til lengde kan være annerledes.Sammenligningen av de ulike krysstypene ble konsentrert om halvt kløverbladkryss og ruterkryss, siden det var flest av disse typene i utvalget. Halvt kløverbladkryss fikk høyere ulykkesfrekvens enn ruterkryss. Usikkerheten til disse verdiene er derimot altfor store til å konstatere forskjellen.Forskjellen i ulykkesfrekvens for de to krysstypene så ut til å skyldes plassering av sekundærveg under primærveg. Resultatene indikerte at plassering av sekundærveg over og ikke under primærveg er en trafikksikkerhetsmessig gunstig utforming.En annen utforming som virket gunstig var oppfyllelse av lengdekravet for avkjøringsfelt. For påkjøringsfelt så ikke dette ut til å ha noen betydning.Ved å sammenligne de totale ulykkesfrekvensen for denne studien med de tidligere utførte studiene, ser det ut til at ulykkesfrekvensen gått ned. Dette samsvarer med den totale ulykkesutviklingen i Norge.