Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorBruland, Amundnb_NO
dc.contributor.advisorLia, Leifnb_NO
dc.contributor.authorBjøringsøy, Simen Anthonnb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T11:30:49Z
dc.date.available2014-12-19T11:30:49Z
dc.date.created2013-01-02nb_NO
dc.date.issued2012nb_NO
dc.identifier581702nb_NO
dc.identifierntnudaim:7763nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/232351
dc.description.abstractHelt siden det ble vanlig å anlegge kraftstasjoner og vannoverføring i fjell, har det vært ønskelig å utforme disse med minst mulig energitap. Hvor store ressurser det lønner seg å legge i redusert falltapet ved dimensjonering er et økonomisk spørsmål. Dette gjelder ved nye anlegg, og ved oppgradering av eksisterende. Det er utviklet flere metoder for å måle ruhet som brukes til å anslå energitapet i en vanntunnel. Som følge av utvikling i utforming og forandrede forutsetninger må dimensjoneringsgrunnlag og bakgrunnsdata holdes kontinuerlig oppdatert. Dimensjoneringskriterier og ruhetsanalyse er med på å danne grunnlaget for masterstudiet. Det registreres økt bruk av sprøytebetong som sikring i vanntunneler. Sprøytebetongs påvirkning av strømnings-forholdene er lite verifisert. Et av spørsmålene er om kontrollert påføring av sprøytebetong kan gi reduksjon i falltap som vil være lønnsomt med tanke på energireduksjon. Energitapet i norske overføringstunneler utgjør årlig betydelige økonomiske tap, og en enkel metode for reduksjon i energitap vil gi økt lønnsomhet og er etterspurt.I Masteroppgaven er det utført feltarbeid i Strindheimtunnelen, i tilegg til teoristudie . Et av hovedelementene i feltarbeidet har vært, i tilegg til å undersøke ruhet, å anslå sprøytebetongs påvirkning på ruhet. Resultatene fra feltarbeidet viser relativt høye verdier av Mannings tall. Om den korte strekningen som er målt inn er representativ for hele tunnelen er uvisst. Sammenlikning av overflate med, og uten sprøytebetong er uansett representativ.Sprøytebetong viser seg å påvirke ruheten minimalt. Tatt kostnaden og tapt areal i betraktning vil dette ikke være økonomisk. Skal sprøytebetongbehandling være økonomisk er det nødvendig å utføre det kontrollert, noe som ikke gjøres i dag. Kontrollert påføring av sprøytebetong er særlig godt alternativ ved oppgradering av eksisterende anlegg. Metoden muliggjør reduksjon i falltap uten store inngrep og kort stopptid. Ved nye anlegg vil sprøytebetong ikke gi store nok gevinster til å kompensere for økt tverrsnitt.nb_NO
dc.languagenornb_NO
dc.publisherInstitutt for bygg, anlegg og transportnb_NO
dc.subjectntnudaim:7763no_NO
dc.subjectMTBYGG Bygg- og miljøteknikkno_NO
dc.subjectAnleggs- og produksjonsteknikkno_NO
dc.titleFalltap i tunneler: Sprøytebetong og ruhetnb_NO
dc.title.alternativeHead loss in unlined tunnels: Shotcrete and roughnessnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.source.pagenumber148nb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, Institutt for bygg, anlegg og transportnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel