Effekt av anisotropi på udrenert skjærstyrke i naturlige skråninger
Abstract
Anisotropi har stor innvirkning på den udrenerte skjærstyrken i leire. I dag er NGI-ADP modellen implementert i elementmetodeprogrammet Plaxis, men modellen tar kun hensyn til anisotropi på deviatoriske spenninger, og egner seg derfor best under initialt flatt terreng. Denne masteroppgaven tar utgangspunkt i en forenklet variant av ADP-modellen, presentert av Kristoffer Rabstad i hans hovedoppgave våren 2011. Modellen er kalt ADPXX, og tar også hensyn til anisotropi på initiale skjærspenninger, på horisontale og vertikale plan. ADPXX-modellen viste en større effekt av anisotropi på grunn av initiale skjærspenninger enn forventet, hvilket er bakgrunnen for oppgaven.Materialmodellens egenskaper er analysert i ulike initialtilstander. Det har vist seg at det er vanskelig å gi aktiv og passiv styrke som input som funksjon av initial effektiv vertikal overlagring. Styrketakene må relateres til de effektive initiale hovedspenningene uansett hvilken retning disse måtte ha. Endringer i modellen og i programkoden er utført for bedre tilnærming til reell materialoppførsel ved å justere grad av anisotropi ut fra initialspenningen, på en konsistent måte innen rammen av et Mohr Coulomb (MC) flytekriterium. Dette innebærer at graden av anisotropi varierer gjennom materialet. For enkelhets skyld er det antatt at anisotropi på skjærspenninger gir like stort bidrag som anisotropi på deviatoriske spenninger. Modellens egenskaper er demonstrert gjennom eksempler, både på en naturlig skråning og på to fiktive idealskråninger. Modellen oppfører seg som forventet. I tilfeller der spenningene øker proporsjonalt, som i en vanlig stabilitetsanalyse av en naturlig skråning, vil modellen gi samme resultat som MC. I situasjoner der en ytre last fører til spenningsrotasjon, vil den brukerdefinerte modellen gi lavere kapasitet. Forskjellen minker dersom skråningen initialt har lav sikkerhet mot brudd.