Kvalitetsvurdering av vinterdrift/vedlikehold av fortau og andre gangarealer i Trondheim, med vekt på fremkommelighet og skaderisiko

Abstract

Bakgrunnen for denne masteroppgaven er de vanskelige fotgjengerforholdene som har preget Trondheim de siste vintrene. Værforholdene har vært svært varierende, med store snøfall og store svingninger i temperaturen. Dette har ført til store utfordringer i vinterdriften med tanke på brøyting, strøing og snørydding. I tillegg til værforholdene har også begrensa midler satt av til vinterdrift i Trondheim kommune bidratt til at grenseverdiene for når brøyting skal starte har blitt høyere (snømengdekrav). Resultatet av faktorene ovenfor har ført til vanskelige forhold, spesielt for fotgjengerne. I oppgaven gjennomføres en bred vurdering av hvordan fremkommelighet, tilgjengelighet og skaderisiko for fotgjengere påvirkes av ulike måter å organisere og gjennomføre vinterdriften på. Det er spesielt fokusert på vurderinger rundt fremkommelighet og skaderisiko for fotgjengerne.

Arbeidet med oppgaven er gjennomført i tidsperioden 24. januar 2011 til 13. juni 2011, og alle undersøkelser er utført i dette tidsrommet. Det er gjennomført en innsamling av eksisterende litteratur som belyser temaene undersøkt i oppgaven. Videre er ulike måter å organisere vinterdriften på sammenlignet for et utvalg av norske byer og tettsteder. Fotgjengernes opplevelse av kvaliteten på gangareal er vurdert gjennom bruk av spørreundersøkelse og intervju. Det er også gjennomført en analyse av fallulykkesdata registrert ved St. Olavs Hospital for perioden 1993-2002. Resultatene av analysen er sammenlignet med tilsvarende data for fotgjengerinvolverte trafikkulykker i Trondheim. De samfunnsøkonomiske konsekvensene av fallulykkene er estimert med utgangspunkt i resultatene av analysene, og med grunnlag i aktuell bakgrunnslitteratur. Det er også gitt forslag til metode for kvalitetsvurdering og kvalitetsbeskrivelse av gangareal, samt anbefalinger om et hensiktsmessig framtidig regelverk og praksis for vinterdrift.

Hovedresultatene fra vurderingene er:

. Fotgjengerne opplever kvaliteten og fremkommeligheten på gangarealene i Trondheim om vinteren som middels til svært dårlig på en skala fra 1 til 5.

. Det skjer en betydelig andel fallulykker i på gangareal i Trondheim om vinteren, og nærmere 70 % av ulykkene ble forårsaket av at personen gled på underlaget. Ulykkene medfører alvorlige konsekvenser for de som blir skadet. Et estimat på de samfunnsøkonomiske kostnadene av fallulykker viser at omfanget og alvoret av disse er vesentlig større enn omfanget av fotgjengerinvolverte trafikkulykker. Fallulykkene medfører cirka 250 millioner kroner årlig mot 70 millioner kroner årlig for fotgjengerinvolverte trafikkulykker.

. Vinterforholdene fører til at spesielt eldre og personer med nedsatt funksjonsevne får nedsatt livskvalitet ved at de ikke kan/tørr bevege seg ut på vinterføre.

. Vinterstandarden på gangarealene i Trondheim er for dårlig.

Estimatet på de samfunnsøkonomiske kostnadene av fallulykker viser at det kan legges ned store satsninger i å forbedre vinterkvaliteten på gangareal i Trondheim. Det er foreslått å utføre endringer i både organisering og praksis av vinterdriften:

. For å sikre sammenhengende trygge og fremkommelige gangareal bør det gjennomføres en endring av politivedtektene slik at alt ansvar for brøyting ligger på offentlige aktører.

. Snødybdekriteriet for utkallelse av brøytemannskap må senkes til 3 centimeter for sentrale fotgjengerstrøk og 5 centimeter for resten av gangarealene.

. Det bør vurderes å endre standard til barvegsstrategi/oppvarmede gangareal i sentrale fotgjengerstrøk, på de viktigste fotgjengerrutene, på viktige kollektivholdeplasser, og i forbindelse med tilgang til HC-plasser.

. Brøytingen må organiseres slik at vegarealene blir brøytet før gangarealene.

. Trondheim kommune bør vurdere praksisen rundt bruken av saltblandet sand.

. Kommunen bør vurdere om snøfres faktisk er det mest hensiktsmessige utstyret for snørydding av gangveger. Dersom det er det, må det rettes tiltak for å forebygge glaserte gangareal og redusere oppbygging av snø- og issåle.

. Det er viktig med nøyaktige registreringer av fallulykkene for at tiltak kan rettes mot problemområdene. Nøyaktige registreringer må gjennomføres ved sykehus/legevakt.

Dersom forslagene over blir gjennomført vil fotgjengerne trolig bli mer fornøyde med tilgjengeligheten, kvaliteten og fremkommeligheten på gangareal, samt at antall fallulykker som følge av glidning mest sannsynlig reduseres. I tillegg vil livskvaliteten til grupper i samfunnet som har problemer med fremkommelighet på gangareal om vinteren trolig øke. En reduksjon i antall skadede personer reduserer også antall personer som får nedsatt livskvalitet pågrunn av skade. Preventive innsatser rettet mot vintervedlikehold av gangareal vil være positivt – både fra et folkehelse- og et nullvisjonsperspektiv.

The work presented in this Master’s thesis is motivated by the difficult pedestrian conditions which have been dominating in Trondheim the last winters. There have been large variations in the weather conditions, with a lot of snow and large variations in temperature. This has caused great challenges in winter maintenance regarding snow clearance and sanding/gritting. Limitations in the funds allocated to winter maintenance in the City of Trondheim have also contributed to a higher acceptance of the amount of snow before commencing with snow clearance. The results of the factors presented above have contributed to challenging conditions, especially for the pedestrians. This thesis consists of a broad evaluation of how the organisation and the performance of the winter maintenance affect the pedestrians regarding accessibility to the pedestrian areas, how passable the pedestrian areas are and the risk of harm for the pedestrians.

The work presented in this thesis is implemented in the period of 24th of January to the 13th of June, 2011. Existing literature on the different topics evaluated in the thesis have been gathered, and different methods of organising and implementing the winter maintenance of pedestrian areas have been compared. Furthermore, data from fall accidents records in the St. Olavs Hospital in the period of 1993-2002 have been analysed. The results from the analysis are compared with data from pedestrian traffic accidents for the same period in Trondheim. Based on the results from the analysis, and findings in relevant literature, an estimate of the socioeconomic costs of the pedestrian fall accidents is given. Finally, the thesis gives suggestions on methods for quality evaluations and quality descriptions of pedestrian areas, and also present recommendations for appropriate regulations and the implementation of the winter maintenance.

The main results from the evaluations are:

. Pedestrians experience the quality and accessibility of the pedestrian areas in Trondheim in the winter as ranging from average to really bad on a scale from 1 to 5.

. The occurrence of pedestrian fall accidents in the winter in Trondheim amount to a significant number, and approximately 70 % of the accidents are caused by persons slipping on the icy surface. An estimate of the socioeconomic costs of pedestrian fall accidents indicates that the fall accidents are considerably more expensive than pedestrian traffic accidents. The fall accidents amount to approximately 250 million NOK per year, whereas the traffic accidents amount to approximately 70 million NOK per year.

. The winter conditions results in diminished life quality for persons, especially elderly and people with disabilities, who can not – or do not dare to – travel in icy conditions.

. The winter standard for the pedestrian areas in Trondheim is too low.

The estimate of the socioeconomic costs of fall accidents indicates that great efforts can be put in to improving the winter quality of the pedestrian areas in Trondheim. This thesis recommends amendments and changes to both the organisation and implementation of the winter maintenance:

. To ensure continuous safe and passable pedestrian areas, amendments to the police-statute should be made so that the responsibility for winter maintenance of all pedestrian areas lies in the hand of the public authorities.

. The ploughing criteria for snow depths should be lowered to 3 centimetres for central pedestrian areas, and 5 centimetres for the remaining pedestrian areas.

. An evaluation should be carried out to see whether the standard should be changed to a bare-ground strategy with heated pedestrian areas in central pedestrian areas, main pedestrian routes, important public transport stops and in connection with handicap parking lots.

. The snow clearance must be organized in such a way that the roads and streets are cleared before the pedestrian areas are cleared.

. The City of Trondheim should consider the practice of using salt mixed sand.

. The City of Trondheim should consider whether rotary ploughs could be the most appropriate equipment for snow clearance of foot-paths. If this is the case, the effort must be focused on preventing glazed foot-paths and on reducing the buildup of a sole of snow and ice.

. Accurate records of the fall accidents are important to focus the effort in problem areas. Accurate records must be kept by hospitals and emergency clinics.

By implementing the suggestions and recommendations presented above, it is presumable that pedestrians will be more satisfied with the accessibility and quality of the pedestrian areas, and also that fall accidents as a result of slipping on icy surfaces will be reduced. In addition, it is presumable that the quality of life for groups that have problems with the accessibility of pedestrian areas will be enhanced. A reduction in the number of injured persons will also reduce the numbers of persons suffering from reduced quality of life as a result of injury. Preventive efforts aimed at winter maintenance of pedestrian areas will be positive both in a public health perspective and in a “zero-accidents perspective”.