Involverende Planlegging og Virtual Design and Construction: Utformingen av et samlet konsept
Abstract
Byggebransjen er tradisjonelt sett blitt kritisert for sin dårlige gjennomføringsevne ut i fra parametre som kostnadsnivå og produktivitetsutvikling, innovasjon, ferdigstillelse innen tidsfrist, andel feil og mangler, omfang av omarbeid og kundetilfredsstillelse. Som en reaksjon på byggebransjens problemer har det oppstått flere ulike initiativ med mål om å stimulere til utvikling og forandring. Dette har bidratt til å fremme ny teknologi, verktøy og metoder som har ledet til det som betraktes som et paradigmeskifte for måten byggeprosjekt gjennomføres.
Lean Construction, som har sine røtter i produksjonsfilosofi fra Toyotas bilproduksjonssystem (TPS) i Japan, utgjør en av hovedretningene innen forbedringsprosesser for byggebransjen med flyt og sløsing som sentrale begrep. Med grunnlag i denne filosofien har Veidekke formet sin egen planleggingsmetodikk, Involverende Planlegging, tilpasset den norske byggebransjen og dens kultur og bedriftens verdier.
Det andre sentrale bidraget i byggebransjens forbedringsprosess anses å være utviklingen og implementeringen av IT-teknologi og andre verktøy, særlig gjennom Bygningsinformasjonsmodellering(BIM). Virtual Design and Construction, VDC, kan betraktes som et resultat av en erklæring om en mer helhetlig tilnærming til denne nye teknologien og hjelpemidlene. Center for Integrated Facility Engineering (CIFE), Stanford University har utviklet filosofien og rammeverket VDC, og med et todelt fokus på teknikk og arbeidsmetodikk skal VDC bidra til at de uttalte prosjektmålene oppnås ved å påvirke produkt, organisasjon og prosess.
Forbedringsprosessene gjennomført innen byggebransjen har til nå i hovedsak omhandlet håndteringen av produksjonsfasen, men de siste årene viser et utvidet fokusområde der prosjekteringsfasen inkluderes som en sentral forbedringsfaktor ved byggeprosjekt.
Dette utgangspunktet har ledet til studiens fokusområde, forbedringsprosesser innen prosjekteringen ved Veidekkes byggeprosjekt. Formålet har videre vært å studere VDC og IP, samt MI-konseptet i Sverige, i sammenheng med mål om å presentere et forslag til et videreutviklet IP-konsept for Veidekke der prosjekteringsfasen inkluderes. Denne motivasjonen utformet derfor oppgavens fire forskningsspørsmål:
1. Hvorfor er forbedringsprosesser som IP og VDC i prosjekteringen blitt særlig aktuelle for Veidekke?
2. Hvilke elementer kan trekkes ut fra IP i produksjon til prosjektering?
3. Hvorfor kan IP og VDC la seg forene til en hybrid?
4. Hvordan kan et nytt samlet konsept utformes?
Gjennom en litteraturstudie gir den teoretiske delen en redegjørelse av bakgrunnen til Lean Construction, Involverende Planlegging, Virtual Design and Construction og Medarbetarinvolvering. Dette teoretiske grunnlaget har sammen med empiri utviklet gjennom en casestudie av Veidekkes organisasjon og byggeprosjekt, og da særlig prosjektet Kunnskapssenteret ved St. Olavs Hospital i Trondheim, bidratt til studiens resultat gjennom besvarelse av forskningsspørsmålene.
Innledningsvis har drøfting vist til at Veidekkes fokus på forbedringsarbeid i prosjekteringsfasen har oppstått som en følge av en motivasjon om å forbedre produksjonsfasen, av at forskning og utvikling av teori og metodikk innen Lean Construction i stadig større grad omhandler prosjekteringsfasen og av at Veidekke har et uttalt mål om å levere et optimalt produkt.
Videre vurderte studien IP Produksjon til å inneholde en rekke elementer som lar seg overføre og videre tilpasse prosjekteringen. Her gjennomgås møtestruktur, plansystem, hindringsanalyse, involvering og visualisering som de sentrale elementene med potensial til også å forbedre prosjekteringsprosessene.
I neste steg ble det internasjonale konseptet VDC, som er implementert i Veidekkes prosjektgjennomføring blant annet ved Kunnskapssenteret, vurdert for en sammenkopling med IP. Studie avdekker her at de to konseptene er utviklet med ulike formål ved at VDC søker og styres ut i fra oppnåelse av prosjektmål, mens IP skal effektivisere prosjekter gjennom flyt. Likevel medvirker de to formålene til at en rekke underliggende visjoner og mål med IP og VDC samsvarer, som involvering, kommunikasjon og visualisering. Dette gjenspeiles også i de elementene som utgjør gjennomføringen av konseptene. En rekke av dem er samsvarende, mens andre klassifiseres som komplementære i form av at de er et positivt bidrag til å oppnå mål innen IP. Her kan særlig ICE, iRoom og BIM trekkes fram som sentrale elementer i VDC som er hensiktsmessige å inkludere i IP-konseptet.
Med grunnlag i disse vurderingene av IP Produksjon og VDC, samt studien av MI-konseptet fra Sverige, avsluttes masteroppgaven med en presentasjon av et forslag til samlet konsept for IP Prosjektering, også kalt Involverende Prosjekteringsplanlegging (IPP), for Veidekkes framtidige byggeprosjekt. Konseptet presenteres gjennom mål, strategi og elementer. Med mål om å gi flyt og levere et optimalt bygg presenteres konseptet som et rammeverk med anbefalte elementer som en tydelig møtestruktur og plansystem. Med fokus på visualisering, involvering og samhandling legges det opp til at disse elementene gjennomføres i et inforom med faste prosjekteringssamlinger helst to ganger i uken. Studien presenterer flere hjelpemidler og teknikker som bør inkluderes under disse samlingene og ellers under prosjekteringsfasen for å gi en effektiv prosjekteringsprosess med bedre kommunikasjon, kortere responstid, færre feil og mer integrert tverrfaglig samarbeid. Det understrekes videre at konseptet anses som et elastisk rammeverk med rom for egne tilpasninger og valg av teknikker og hjelpemidler da det erkjennes at prosjektene i Veidekke har ulike forutsetninger og ambisjonsnivå, samt at dette også åpner for en kontinuerlig forbedring av det ferske konseptet.BIM og inforom med tverrfaglig samhandling er elementer ved det presenterte konseptet som det erkjennes vil kreve større endringer og betydelige ressurser for å implementere i prosjektene, og i løpet av studien er det erfart at aktører viser skepsis til konseptet basert på inkluderingen av disse elementene. På bakgrunn av dette bekreftes det at BIM og inforom står sentralt i IPP-konseptet, men det understrekes videre at hoveddelen av de andre elementene som presenteres er enkle i form av plansjer og teknikker som er mulige å gjennomføre ved alle prosjekt i dag uten betydelig økte ressurser og krav til ny kompetanse, annet enn å innhente erfaringer og maler fra andre prosjekt. Den største utfordringen med konseptet anses derfor å omgjøre skepsisen og defensive holdninger som er tilstede hos mange av aktørene i dag med en innstilling som i stedet velger å se på mulighetene i stedet for utfordringene ved implementeringen av konseptet.