Risikostyring i praksis- en kartlegging av risikostyring i AF Bygg

Abstract

Risikostyring er et sentralt felt i bedrifter som ønsker en bedre lønnsomhet i sine prosjekter. Den maksimale nytteverdien av risikostyring kan oppnås med gode prosedyrer som må implementeres i alle nivåer i prosjektet. Høsten 2006 innførte entreprenør og industrikonsernet AF Gruppennytt risikostyringsverktøy for å forbedre kvaliteten på AFs prosjekter. Våren 2008 ble det skrevet en masteroppgave med tittelen ” Praktisk usikkerhetsstyring i AF Gruppen”. Oppgaven hadde til hensikt å undersøke hvordan risikostyringen i AFs prosjekter fungerte, samt hva som kunne forbedres. I oppgaven ble det gjort flere funn: Det ble avdekket svakheter ved implementeringen av AFs prosedyreRetningslinjene for risikostyring ble ikke direkte fulgt, og det ble avdekket at snarveier ble tattDet ble avsatt lite ressurser til gjennomføring av risikoanalyserBegrenset opplæring og kunnskap om prosedyren blant prosjektdeltakerne la begrensninger på effekten av gjennomført analyse Denne masteroppgaven tar for seg AF Bygg, med utgangspunkt i funnene fra masteroppgaven skrevet i 2008, for å undersøke om det er forbedringer i bruken og implementeringen av AFs risikostyringsverktøy. Oppgaven undersøker også om det er grunnlag for å fremme forslag om erfaringsoverføring mellom enhetene i AF Bygg: AF Bygg Oslo og AF Byggfornyelse.

Vurderingene i oppgaven baserer seg på litteraturstudium, samt resultater fra undersøkelser som ble gjort i tre prosjekter i AF Bygg Oslo og to prosjekter i AF Byggfornyelse. Undersøkelsene består av spørreundersøkelse blant funksjonærer i de utvalgte prosjektene i AF Bygg Oslo og Byggfornyelse, observasjoner av risiko gjennom ganger og intervjuer av prosjektledere. Kombinasjonen av metodene gir en god validitet og reliabilitet i resultatene.

Resultatene fra undersøkelsene viser at implementeringen av AFs prosedyrer generelt sett er forbedret siden 2008 ved at funksjonærenes kunnskaper om risiko og risikostyring har økt, samt at funksjonærene føler seg sikrere på prosedyren. Funnene viser også en forbedring i deltakelsenblant funksjonærene i kvartals gjennomgangene. Selv om funksjonærenes kunnskaper om risiko og risikostyring har økt, viser resultatene at det fortsatt ligger et forbedringspotensial i å gjøre funksjonærene sikrere på identifiseringen av prosjektets muligheter, tallsettingen av risikoer ogoppfølgingen av topp 10 lista.

Sammenlikningen av resultatene fra 2008 og resultatene fra denne oppgaven viser ingen forbedringer i at det blir gjort snarveier i kvartalsgjennomgangene. Resultatene viser at topp 10 lista fra forrige kvartal brukes i like stor grad direkte i risikoanalysen, og at prosedyrenes anbefaling av bruk av brainstorming ikke blir fulgt. Dette fører til at nye risikoer kan bli oversett og kvaliteten på analysen minker. Snarveier i analysen blir ikke tatt i risikoanalyser der fasilitator fra konsernet deltar. Resultatene viser også at fasilitatorens deltakelse bidrar til en økt kvalitet på risikoanalysen.

Videre viser resultatene at AFs prosedyrer for risikostyring er gode og lett forståelige, og tilfredsstiller AF Bygg sitt behov for risikostyring. Det er derfor ikke er grunnlag for å fremme forslag om å forbedre prosedyrene.

Funnene kan ikke støtte påstanden om at AF Byggfornyelse har kommet lengre enn AF ByggOslo i implementeringen av risikostyring i prosjektene, da det ikke er store forskjeller i resultatene fra AF Bygg Oslo og AF Byggfornyelse. Det er derfor ingen grunn til å fremme forslag omerfarings overføring mellom AF Bygg Oslo og AF Byggfornyelse.

Oppgaven gir til slutt anbefalinger hvordan noen av funnene kan forbedres. Blant annet anbefales det at det etterstrebes risikogjennomganger i AF Gruppen der fasilitator fra konsernet deltar i større grad enn i dag, samt at det bør fokuseres på en bedre opplæring av prosjektledelsen i risikostyring. Det bør i tillegg settes krav til at deltakerne forbereder seg før kvartalsgjennomgangene.