Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorNesje, Kristian Vestermonb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T11:28:06Z
dc.date.available2014-12-19T11:28:06Z
dc.date.created2011-11-29nb_NO
dc.date.issued2011nb_NO
dc.identifier460105nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/231956
dc.description.abstractDenne rapporten ser på bruken av innleide, fremmedspråklige arbeidere på norske bygg- og anleggsprosjekter i forhold til fast ansatte, skandinaviske arbeidere. Hovedfokuset til rapporten er å finne ut om bruken av fremmedspråklige arbeidere fører til endret produktivitet og kvalitet på prosjekter. Dersom det er endringer skal det undersøkes hva som er årsaker til disse endringene. Mulige tiltak for å sikre produktivitet og kvalitet vil deretter bli foreslått. Rapporten er en masteroppgave på 30 studiepoeng, noe som tilsvarer ett semester. Problemstillingen er utarbeidet i samarbeid med AF Anlegg, som ønsket en rapport om bruken av fremmedspråklige arbeidere. AF Anlegg, i likhet med andre deler av AF Gruppen, benytter fremmedspråklige arbeidere på mange av sine prosjekter. Rapporten fokuserer på innleie av arbeidere. Bruk av underentreprenører og kjøp av varer er ikke vurdert. Det fokuseres på innleie fra utenlandske bemanningsbyråer, bemanningsbyråer med norsk forretningsadresse er ikke vurdert. Med fremmedspråklige arbeidere menes arbeidere som ikke snakker norsk, svensk, dansk eller engelsk. Metoden som er brukt for å hente inn informasjon fra prosjekter er intervjuer med nøkkelpersonell. Intervjuene har vært av uformell karakter, men intervjuobjektene har blitt spurt om det samme. En intervjuguide har blitt brukt for å holde intervjuene på riktig spor. Denne er vedlagt. I alt er det gjennomført intervjuer med ti personer. Av disse er et av intervjuene med en person fra AF Anlegg (hovedkontoret), mens resten av intervjuene er med prosjektleder, anleggsleder og driftsleder for betong (eller tilsvarende) fra tre prosjekter. De tre prosjektene er valgt fordi de har en stor del innleide arbeidere. Det er gjort intervjuer på et anleggsprosjekt (Embretsfoss) og to byggprosjekter (Kilden og Risløkka). Det ble etter hvert klart at kvantifisering av produktivitet og kvalitet ikke ville gi fornuftige resultater. Det er derfor kun gjort kvalitative vurderinger i denne rapporten. De kvalitative vurderingene er til gjengjeld argumentert godt for. Informasjonsgrunnlaget synes å være bra for denne typen vurderinger, og er naturlig nok basert på intervjuobjektenes erfaringer. Litteraturstudiet har i stor grad måttet basere seg på utenlandsk litteratur. Norsk litteratur har stort sett begrenset seg til det lovmessige, som ikke er hovedfokus for denne rapporten. De mest nyttige kildene har vært asiatiske, mens noen amerikanske kilder også har vært til hjelp. Litteraturstudiet peker i retning av at fremmedspråklige arbeidere har dårligere produktivitet enn innenlandske arbeidere. Kvaliteten på arbeidet som utføres av fremmedspråklige arbeidere er i de fleste av kildene ikke kommentert, men der dette er gjort antyder litteraturen at kvaliteten er noe dårligere ved bruken av fremmedspråklige arbeidere. I litteraturen er det ikke funnet noen årsaker til endret kvalitet ved bruken av fremmedspråklige arbeidere. Dette kommer av det er generelt lite fokus på kvalitet i den undersøkte litteraturen, i tillegg til at utslagene i kvalitet (positivt eller negativt) ofte er så små at det å diskutere årsaker ikke har noe for seg. Årsaker til endret produktivitet kan deles i fem kategorier: språk, lav/manglende kompetanse, kulturforskjeller, forskjellsbehandling og lovgivning. Utfordringer knyttet til språk går på HMS og på kommunisering av arbeidsoppgaver, og kan ha stor betydning for produktiviteten. Lav/manglende kompetanse rapporteres å være et særlig stort problem i Asia, og man har også en utfordring knyttet til vurdering av kompetanse. Lav/manglende kompetanse har enkelte steder stor betydning for produktiviteten. Kulturforskjeller, som frykt for autoriteter og HMS- utfordringer, kan påvirke produktiviteten. Mange steder ser man på bruken av fremmedspråklige arbeidere mer som en nødvendighet enn en fordel, mens mange fremmedspråklige arbeidere tiltrekkes av en høy lønn i vertslandet. Forskjellsbehandling av arbeidere virker å være et større problem i utlandet enn i Norge. En konklusjon man kan trekke fra litteraturstudiet er at dårlig og urettferdig behandling av arbeidere gir dårlig produktivitet. En siste utfordring knyttet til bruken av fremmedspråklige arbeidere er knyttet til det lovmessige. Det er et omfattende regelverk for bruken av innleide arbeidere fra utlandet. Lovgivning har ikke direkte innvirkning på produktiviteten, men det tar mye tid og ressurser å sette seg inn i og følge lover og regler. Slik sett kan lovgivning føre til dårligere produktivitet. Ved å sammenligne litteraturstudiet med intervjuene har det blitt flere konklusjoner. En viktig konklusjon er at det er forskjell på bygg og anlegg. På bygg er man generelt mer fornøyde med produktiviteten til fremmedspråklige arbeidere enn på anlegg. På bygg er man faktisk så fornøyde med fremmedspråklige arbeidere at man heller benytter disse enn skandinaviske arbeidere. På anlegg benytter man heller skandinaviske arbeidere. Denne forskjellen kommer antakelig av forskjellige kompetansekrav mellom bygg og anlegg. For kvalitet er man generelt enige i at det ikke spiller noen rolle om man bruker fremmedspråklige eller skandinaviske arbeidere. Av årsaker til endret produktivitet ved bruken av fremmedspråklige arbeidere, er språk den kanskje viktigste utfordringen. Dette er en utfordring som må løses før man kan forvente å få god produktivitet. Også lav/manglende kompetanse er en utfordring, mens kulturforskjeller kan føre til både bedre og dårligere produktivitet. Særlig på bygg har man en oppfatning av at fremmedspråklige arbeidere har bedre holdninger enn skandinaver. Forskjellsbehandling er ikke et stort problem i Norge, mens det er en utfordring å se til at det lovmessige kommer på plass. Det presenteres flere mulige tiltak for å løse de nevnte utfordringene. Et tiltak som vil ha stor effekt på språkutfordringen er bruken av formenn som kan kommunisere godt både med de fremmedspråklige arbeiderne og funksjonærer fra AF. Det er foreslått at man ansetter formenn fra samme land som de fremmedspråklige arbeiderne. Forutsetninger er at disse snakker godt engelsk og ønsker å bosette seg i Norge. Deretter kan man lære disse norsk. Da vil man løse språkproblemet på lengre sikt, og gjør at man er fleksible med hvor man kan hente arbeidskraft fra. Det anbefales også at man gjør evalueringer av de innleide, fremmedspråklige arbeidere. Dette kan gjøres på samme måte som man evaluerer egne ansatte i AF. En forutsetning for at dette skal gi gevinst er at man bruker de samme bemanningsbyråene over tid.nb_NO
dc.languagenornb_NO
dc.publisherNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, Institutt for bygg, anlegg og transportnb_NO
dc.titleFremmedspråklig arbeidskraft i bygg- og anleggsprosjekternb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, Institutt for bygg, anlegg og transportnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel