| dc.description.abstract | Prosjektering er en av de tidlige fasene i bygge- og anleggsprosjekter hvor man legger mange av de viktige føringene, som i stor grad påvirker utfallet av et prosjekt. Prosjektering omtales av mange som den mest utfordrende prosessen i et prosjekt. Dette grunnet dens kombinasjon av uoversiktlighet, ved at det er en stor gruppe aktører med ulike roller, ansvar og interesser som er involvert, og at disse skal løse komplekse tekniske tverrfaglige utfordringer. Som følge av totalentreprisens fremvekst har entreprenørene blitt en sentral aktør i prosjekteringen da de står ansvarlige for denne prosessen. Hvordan velger så totalentreprenørene å organisere prosjekteringen i sine totalentrepriser?
Rapporten er myntet på den norske bygge- og anleggsnæringen. Fokuset er lagt til prosjektering i totalentrepriser, involverte aktører og roller, organisering og avtaleform. Rapporten er utarbeidet av en masterstudent våren 2011 og teller 30 studiepoeng. Med bakgrunn i problemstilling, prosjektets omfang og tilgjenglige ressurser er det i hovedsak benyttet kvalitative metoder. Ved litteratursøk og semi-strukturerte intervjuer av fem intervjuobjekter med ulik bakgrunn og erfaring, er det oppnådd resultater med god relevans og relativt god reliabilitet for å belyse de tre problemstillingene som omhandler prosjektering i totalentrepriser. Intervjuobjektene har interessante og på noen områder motstridende synspunkter og erfaringer som underbygger og utdyper teorien.
I teorikapittelet kartlegges byggeprosessen, og prosjekteringen ved gjennomgang av relevant teori. Videre presenteres de involverte aktører, samt institusjonelle og funksjonelle roller, og ansvarsområder som skal ivaretas. Avtaleformene som presenteres kan deles i tre prinsipielt forskjellige grupper; en kontrakt med en totalleverandør av hele prosjekteringen, en gruppekontrakt med en solidarisk ansvarlig gruppe eller enkeltkontrakter. Disse presenteres ved ytterpunktene totalentreprise og delprosjektering, som henholdsvis integrasjonsbasert og separasjonsbaserte kontraktstrategier. Ved integrasjonsbasert kontraktstrategi overføres mye ansvar og usikkerhet i færre kontrakter, mens det ved separasjonsbasert kontraktstrategi beholdes større andel usikkerhet og ansvar hos byggherre, som må styre flere og mindre kontrakter. Totalentreprisen vies ekstra oppmerksomhet grunnet problemstillingenes vinkling, og omtales både som en avtaleform og en entrepriseform i rapporten. I prinsippet står totalentreprenørene ovenfor mange av de samme problemstillingene og valgene som en byggherre, under planlegging og organisering av prosjekteringsprosessen i sine totalentrepriser.
Valg i forhold til organisering og praktisk gjennomføring av prosjektering i totalentrepriser overlates ofte til den enkelte prosjekteringsleder i det aktuelle prosjekt. De velger organisering i forhold til type prosjekt og basert på erfaringer. Dette innebærer ofte tiltransport av byggherrens arkitekt fra byggherre, mens RIB og andre spesialrådgivere velges basert på tidligere erfaring med vedkommende, og pris. Disse engasjeres i enkeltkontrakter, såkalt delprosjektering. På de tekniske fagene rør, ventilasjon og elektro, benyttes ofte totalunderentrepriser. Dette innebærer at entreprenørene stiller med tekniske rådgivere og deltar i prosjekteringen. Dette omtales som totalansvar hvor de står ansvarlige både for valg av løsninger og for utførelsen, og vektlegges som en viktig faktor av samtlige intervjuobjekter, spesielt innen de tekniske fagene. Totalunderentrepriser benyttes også på prefabrikerte elementer og stålarbeider. For å sikre grensesnitt og samarbeid mellom de tekniske totalunderentreprenørene, tegnes ofte en solidaravtale, hvor de forplikter seg til å samarbeide og ivareta grensesnitt. Enkelte totalentreprenører engasjerer en teknisk koordinator for å ivareta mange av prosjekteringslederens oppgaver og ansvar ovenfor de tekniske
prosjekterende. Intervjuobjektene legger vekt på ansvarliggjøring og samarbeid basert på klare kjøreregler som bør avklares tidlig, gjerne i form av et oppstartsmøte. Prosjekteringslederens rolle beskrives som svært viktig, blant annet ved å legge forholdene til rette for de prosjekterende og stille de riktige spørsmålene.
Som vist over benytter totalentreprenørene i dag en blanding av separasjonsbasert og integrasjonsbasert kontraktstrategi i prosjekteringen. Under arbeidet med et prosjekt høsten 2010 avdekket jeg fordeler med gruppeprosjektering kontra delprosjektering, spesielt i forhold til prosess og prosjektintegrering. Derfor er det undersøkt hvilke erfaringer man har fra prosjekter hvor totalentreprenøren har hatt en samlet kontrakt for hele prosjekteringsarbeidet med en solidarisk ansvarlig prosjekteringsgruppe. Det er gjort få erfaringer med denne typen gruppeprosjektering, da dette later til å være en forholdsvis uprøvd avtaleform i totalentrepriser.
Ved St. Olavs Hospital i Trondheim er siste delprosjekt, Kunnskapssenteret, i gang med detaljprosjektering. Dette er det eneste prosjektet jeg har funnet hvor totalentreprenør har en kontrakt med en solidarisk ansvarlig prosjekteringsgruppe. Denne gruppen har blitt tiltransportert fra byggherre til totalentreprenør, som har supplert gruppen med andre nødvendige rådgivere. De er fortsatt tidlig i prosessen og ser følgelig ikke alle konsekvenser av avtaleformen, men peker likevel på enkelte områder hvor de opplever forskjeller fra mer tradisjonelle avtaleformer.
Entreprenøren ser det som en fordel at man har en enkelt aktør å forholde seg til, og at man på denne måten reduserer en del av det administrative ansvaret og koordinering. I en prosjekteringsgruppe kan det ifølge intervjuobjektene være mange kilder til konflikter som kan hindre oppnåelse av de fordeler som gruppeprosjekteringen er ment å bidra til. Ulike forutsetninger og interne avtaler mellom de prosjekterende kan by på utfordringer. Dette er også en ny og uvant situasjon hvor de prosjekterende må kommunisere mer direkte. Siden de står solidarisk ansvarlige for prosjekteringen, blir det vanskeligere å stille krav til de andre i gruppen da dette faller tilbake på gruppen som helhet. Hvordan man skal involvere totalunderentreprenørers rådgivere i en slik gruppe og sikre ansvarliggjøring av de utførende på de tekniske fag som nevnt ovenfor er også utfordrende i denne avtalefomen. Det oppleves stor skepsis til denne avtaleformen blant de som ikke har erfaring med gruppeprosjektering i totalentrepriser.
Som nevnt over belyser rapporten i hovedsak hvordan totalentreprenører normalt organiserer prosjektering i sine totalentrepriser, med vekt på avtaleform og konsekvenser av denne. I tillegg til avtaleformens påvirkning, er det viktig å være klar over at det er mange andre forhold som også vil ha vesentlig innvirkning. Det er derfor valgt å fremheve noen elementer som kan være viktige fokusområder i fremtiden for å forbedre prosjektering generelt, uavhengig av avtale- og entrepriseform.
Prosjektintegrering er en av de generelle nøkkelfaktorene og tidlig fastlegging av klare kjøreregler og ansvarsfordeling vil kunne bidra til å forbedre dette. Totalentreprenøren i kraft av prosjekteringsleder har en sentral rolle som tilrettelegger i denne sammenheng. Innen de tekniske fag er det mye å hente på bedre samspill og koordinering, noe som kan sikres med solidaritetsavtaler og engasjering av en teknisk koordinator. Totalansvar er også et viktig nøkkelord i denne sammenheng, og produksjonsleddet har mye å bidra med i prosjekteringen. Riktig utformede økonomiske insentiver vil også kunne bidra til en bedre prosess og bedre løsninger. Samlokalisering og virtuell prosjektering er andre spennende utviklingsområder. | nb_NO |
