| dc.description.abstract | I litteraturstudiet defineres livssykluskostnader som “summen av kapitalkostnader og årlige kostnader til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU)”. Beregninger av livssykluskostnader brukes blant annet for å lage kostnadsbudsjetter og vurdere lønnsomheten ved enkeltinvesteringer.Ved en tidlig implementering av livssykluskostnadskonseptet for et byggeprosjekt, rettes fokuset mot helhetstenkning. Hensikten med masteroppgaven er å synliggjøre hvordan livssykluskostnadene for en flerbrukshall kan reduseres, samt å gi en indikasjon på livssykluskostnadene basert på etablerte nøkkeltall fra Statsbygg.
Kommunestyret i Tydal vedtok desember 2008 å starte planleggingen av en ny flerbrukshall ved Kløfta idrettsbane. Flerbrukshallen skal fungere som en hall der ulike grupper skal kunne utføres sine aktiviteter, uten tidkrevende omgjøring. Flerbrukshall er kategorisert som idrettsbygg og må følgerretningslinjene derunder. Energikravet på 185 kWh/m2 må tilfredsstilles. Flerbrukshallen vil bestå av en idrettshall og en svømmehall. Totalt bruksareal er på 2800 m2.
For flerbrukshallen i Tydal er det primært driftskostnadene som lar seg redusere, ettersom prosjektkostnaden allerede er fastsatt. Driftskostnadene avhenger av driftstiden. Gjennom behovsanalysen foretatt for hallen, anbefales driftstiden for svømmehallen til 3,5 timer, mens driftstiden for idrettshallen anbefales til 11,5 timer. Driftstidene er et gjennomsnitt for alle dagene i uken. Flerbrukshallen vil være i bruk 38 uker i året. Behovsanalysen avdekket også at enkelte lag og foreninger ikke har tilbud om lokaler for sin aktivitet.
Kostnaden til renhold utgjør en betydelig sum av driftskostnadene. Det må derfor legges til rette for effektivt renhold. Bruk av renholdsmaskiner anbefales. Vedlikeholdskostnadene påvirkes av materialvalg for hallen. Idrettshallen er tenkt oppbygd med prefabrikkerte betongsøyler og sandwichelementer i stål. Svømmehallen er tenkt bygd opp med isolert bindingsverk. Dampsperren må legges på varm side av isolasjonen og det bør tilstrebes å montere den i et kontinuerlig sjikt utenunødige skjøter. Trykktesting av svømmehallen underveis i byggingen anbefales for å sikre tilstrekkelig tetthet. Alle valgte materialer må være dokumentert egnet til planlagt bruk. I tillegg må organiske materialer i svømmehallen sikres uttørkingsmuligheter. Materialer som skal benyttes innvendig må også være dokumentert lavemitterende.
Ved hjelp av simuleringsprogrammet SIMIEN er energiforbruket til flerbrukshallen estimert til 144,9kWh/m2. Energiforbruket er estimert etter Oslo- klima for å gjøre det mulig å sammenligne estimerte verdier opp mot TEK 07. U-verdiene til klimaskallet er optimalisert ut fra lønnsomhetsvurderinger. Uverdien for yttervegger anbefales redusert fra minstekravet i TEK 07 på 0,18 W/m2K til 0,13 W/m2K.Det anbefales også å redusere U-verdien på vinduer fra kravet i TEK 07 på 1,2 W/m2K til 0,7 W/m2K. Begge anbefalinger gir en energibesparelse på nærmere 4000 kroner årlig. Tilbakebetalingsperiodeneer henholdsvis 12 år for yttervegger og fem år for vinduene. Videre anbefales det å investere i engråvannsgjenvinner og et bassengtrekk. Investeringene forsvares økonomisk og tilbakebetalingstidener 11 år for gråvannsgjenvinneren og 6 år for bassengtrekket. Dersom de nevnte investeringene bliriverksatt vil den årlige besparelsen utgjøre 90 050 kroner, investeringskostnaden beløper seg på 562 750 kroner. Kostnaden knyttet til driften er estimert til 1 411 150 kroner pr år. Kostnaden erberegnet ut fra Statsbygg sitt beregningsprogram, LC rofit, for livssykluskostnader.
Et separat ventilasjonssystem til svømmehallen og dusjanleggene er hensiktsmessig. Det sammegjelder for idrettshallen. Garderober og fellesarealene bør også ha et eget system. Vurderingene oganbefalingene er gjort ut fra forskjeller i temperatur, luftfuktighet, personbelastning og aktivitetsnivå. Avtrekksmengden av luft bør være større enn tilluftsmengden av luft i svømmehallen og dusjanleggene, slik at et undertrykk oppstår og som hindrer at fuktig luft blir presset utover i konstruksjonene.
Masteroppgaven bygger på et empirisk studium, hovedsakelig utført på bakgrunn av kvalitativmetodebruk. Caseanalyse og kvantitative metoder er også benyttet. Hensikten med oppgaven er å skaffe seg innsikt og forståelse om byggeprosjektet i Tydal, for så å kunne gjøre kvalifiserte anbefalinger som reduserer livssykluskostnadene. Anbudsgrunnlaget som ble utarbeidet av Eggen Arkitekter AS, har primært dannet utgangspunktet for vurderinger for hallen. Vurderingene er knyttet opp mot kilder som SINTEF Byggforsk, Enova og Byggemiljø. | nb_NO |
