| dc.description.abstract | En økt satsning på miljø og energieffektivisering i eiendomsforvaltning blir viktig itiårene fremover dersom man skal nå regjeringens mål om å redusere dagensenergiforbruk i byggsektoren fra ca. 80 TWh/år til 40 TWh/år i 2040. Gjennomlover og forskrifter reguleres de energimessige krav som stilles ved nybygg ogrehabilitering. Den mest sentrale er byggteknisk forskrift – TEK – men ogsåenergiloven, med den tilhørende energimerkeforskriften er noe en forvalter måforholde seg til. For beregning av energibruk i bygninger er standarden NS 3031viktig. NS 3700 beskriver de kriterier som settes for passivhus og lavenergihus iboligsektoren, mens det jobbes med en tilsvarende standard – NS 3701 – foryrkesbygg. Inntil den er klar er det Prosjektrapport 42 fra SINTEF Byggforsk somer gjeldende.
Alle boliger eller yrkesbygg som leies ut eller selges er nå pålagt å energimerkes. Energimerket består av en energikarakter, som beskriver hvor mye energi som erberegnet levert til bygget eller boligen, og en oppvarmingskarakter som beskriverhvor stor andel av oppvarmingsbehovet som kan dekkes av annet enn elektrisitetog fossile brensler. Dagens lavenergihus- og passivhuskriterier går ikke kun påden mengde levert energi til et bygg, men inkluderer også kriterier om hvilkeenergivarer som benyttes.
Det er i dag enkelte støtteordninger på plass som skal fremme energieffektivbygging og oppgradering av bygninger. Støtten ligger i de fleste tilfeller på mellom10 % og 40 % av de totale investeringskostnadene. Enova gir blant annet støttefor oppgradering og bygging til lavenergihus- og passivhusstandard. Husbankengir gunstige lån i forbindelse med miljøtiltak. I tillegg har flere kommuner satt igang kommunale ordninger som støtter enøktiltak, blant annet Enøketaten i OsloKommune. I eksisterende bygg er noen potensielle tiltak å etterisolere, skifte uteller oppgradere vinduer, skifte ut ventilasjonsanlegg og bedre benytte lokale energikilder, med blant annet solfangere og varmepumper.
To eksempler på energiøkonomisk rehabilitering av eksisterende bygg er ioppgaven. Det ene eksemplet viser blant annet at man kan spare 370 kWh/m2 iåret ved å rehabilitere et kontorbygg til passivhusstandard.Investeringskostnadene er på omtrent 7 MNOK uten Enova-støtte (i overkant av 5MNOK med støtte). Driftskostnadene reduseres med over 300 000 NOK/år, noe som gir en nedbetalingstid på omtrent 17 år med Enova-støtte. Andre tiltak som utskiftning av ventilasjonsanlegg gir vesentlig lavere investeringskostnader og en reduksjon i driftskostnader på 200 000 NOK/år.
For å nå sine mål ønsker regjeringen blant annet strengere forskriftskrav, bedre støtteordninger og økt satsning på forskning og utvikling. Dette er vist i offentligeutredninger og rapporter som er blitt publisert de siste årene.
Hos enkelte trengs det en atferdsendring for at energieffektiviseringsarbeidet skal være vellykket. Det finnes forestillinger om at komfort og nytte verdi må vike når man skal spare energi. Det er også en del skepsis knyttet til ny teknologi og nyeløsninger, som blant annet passivhus. For mange eiendomsforvaltere er det ogsået problem at investeringer i energieffektivisering i første omgang er lønnsomt for leietakere. I privat boliger brukes årlig store beløp på rehabilitering uten at energieffektivisering er et tema.
For at satsningen på energieffektivisering i eiendom skal være vellykket er det viktig at det gjennomføres etter et visst system. Planlegging er essensielt, men at de riktige holdningene fra aktørenes side synes også å være nødvendig. Det vil også være nødvendig med kontroll av tiltak som gjennomføres, slik at man på best mulig måte kan høste erfaringer fra prosjektet, som igjen kan videreføres tilandre prosjekter. | nb_NO |
