CPTU i kvikkleire i Rissa

Abstract

I forbindelse med utbygging parsell av RV. 717 Sund – Bradden i Rissa kommune er det planlagt en veistrekning som går øst for Rein Kirke mot innsjøen Botnen. Dette er i bunnen av en skråning med en høyde på over 20m. Denne skråningen består av leire og kvikkleire med sand på toppen.Oppgaven har bestått av en teoretisk gjennomgang av CPTU som verktøy og hvordan man oppnår gode data fra sonderingene.Det er blitt funnet frem til empiriske metoder for å finne lagdeling og klassifiserer jordartene i disse lagene. Videre er det funnet frem til metoder for å finne udrenert skjærstyrke og spenningshistorie både teoretisk og empirisk, med fokus på de empiriske metodene som ble utviklet av Karlsrud et.al. 2005. Det er planlagt og gjennomført grunnundersøkelser bestående av 9 CPTUsonderinger med resistivitetsmåling og 1 totalsondering. Det er også tatt opp 24prøvesylindre fordelt på tre borehull,bestående av 18 stk 54 mm stålsylindre og 6 stk 73 mm stålsylindre. For å finne materialparametere er det gjennomført et laboratorieprogram på prøvene bestående av rutineforsøk, 6 ødometerforsøk og 44 treaksforsøk.Treaksforsøkene er gjennomført som isotropt konsoliderte udrenerte kompresjonsforsøk. Det ble funnet skjærstyrker som varierte mellom 26kPa og 50kPa med en økende styrke med dybden. Skjærstyrken ble brukt til å utvikle lokale verdier for konfaktorene til å tolke su ut fra CPTU. Disse lokale verdiene ble sett i forhold til korrelasjonene til Karlsrud et. al. 2005.Ødometerene ble brukt til å fastsette spenningshistorien til sedimentene. Spenningshistorien fra ødometer ble sett opp i motverdiene fra korrelasjonene til Karlsrud et. al. og Chen og Mayne, 1996. OCR for materialet ble funnet til å være større enntidligere antatt. I området nedenfor Skårvang gård var det tidligere regnet med en overkonsolidering til 3,5 m over dagensterreng. På bakgrunn av de nye undersøkelsene er denne funnet til å ligge til 10,5 m over dagens terreng.De lokale konfaktorene ble funnet til å ligge lavere enn verdiene fra Karlsrud et. al. sine korrelasjoner, selv om de lokalekorrelasjonene var basert på 54 og 73 mm prøvesylindre. Dette tyder på at en kan lage gode lokale verdier for konfaktoreneogså på bakgrunn av 54 mm stålsylindre, selv om en sannsynligvis vil finne høyere styrke fra blokkprøver.Ut fra de lokale konfaktorene, en høyere OCR og de nye sonderingene er det funnet frem til skjærstyrker som er høyere ennstyrken som tidligere er funnet fra grunnundersøkelsene i området. De største usikkerhetene i beregningen av skjærstyrke i grunnen er prøvekvaliteten og opptredende poretrykk i grunnen.Videre arbeid i området ved Rein Kirke bør inneholde blokkprøver for å finne skjærstyrke og prekonsolidering fra udiskutabeltgode prøver. En bør også vurdere å sette ned flere piezometre for å få god kontroll på poretrykket