Utvalgte geotekniske aspekter knyttet til utbedring av Riksveg 808 mellom Finneidfjord og Åsen

Abstract

Denne rapporten tar utgangspunkt i utbedring av riksveg 808, mellom Finneidfjord og Åsen, som ble utført i perioden mellom 2006 til 2008 i regi av Statens vegvesen, Region nord. Temaet for oppgaven er skråningsstabilitet, hvorav de konkrete mål er:

‐ Vurder stabiliteten av området mellom Storkleiva og Kleivneset (Profil 1) samt motfyllingen som er prosjektertog bygget i strandsonen nedenfor Haugabakken 20 i Finneidfjord (profil 460), og fastslå om sikkerheten er tilfredsstillende i henhold til dagens krav.

‐ Sammenlign resultater og diskuter variasjoner fra de ulike beregningsmetodene som er benyttet i stabilitetsberegningene.

‐ Diskutere retningslinjer for sikkerhetsfaktorer og prosentvis forbedring og kom med synspunkt og innspill.

‐ Lage en stabilitetsoppgave som benytter Plaxis og som kan brukes i undervisningssammenheng.

De utførte stabilitetsberegningene i profil 1 viser til dels like resultater med de ulike beregningsmetodene. En samletkonklusjon er at beregningene på su-basis viser lave sikkerheter og oppfyller ikke kravet på 1,4. Det er ikke påvistsensitive masser på land og mektigheten av leira i strandsonen er liten. Derfor er det ingen grunn til å tro at enutglidning av sjøbunnen vil eskalere og utvikle seg oppover i strandsonen og sette bebyggelse og veg i fare.Stabiliteten på land er også lav. På grunn av lite grunnlagsmateriale som påviser skjærstyrken, anbefales det at det utføres grundigere kartlegging av området før eventuelle tiltak iverksettes. aφ-beregningene viser god stabilitet,hvorav den laveste sikkerhetsfaktoren er 1,68.

Stabilitetsberegningene av motfyllingen i profil 460 påviser at kravet til sikkerhet er oppfylt. Beregningene viser også at motfyllingen er unødvendig og at kravet til prosentvis forbedring er tilfredsstilt med den nye vegfyllingen.Det må understrekes at skjærstyrken og lagdelingen som er benyttet er noe usikker på grunn av få grunnundersøkelser i området.Sammenligning av resultatene fra de ulike beregningsmetodene, viser at de til dels har god overensstemmelse.

Per dags dato er det ikke enighet om hvilke hovedretningslinjer som skal gjelde, for å fastsette krav tilsikkerhetsfaktor og prosentvis forbedring. Vurderingen i denne rapporten legger til grunn retningslinjer utarbeidet avNVE og den nye Håndbok 016 (høringsutgave). Differansene er moderate og det konkluderes med at alle vil væretjent med en felles veiledning