Utvikling av sykkelby, fysiske tiltak og implementering i eksisterende planer

Abstract

Bakgrunn: I kampen mot klimaendringene ønsker Norge mindre bilbruk for å minske utslipp av klimagasser. Gjennom tilrettelegging for miljøvennlig transport,  konsentrert byutvikling og fokus på fortetting kan behovet for bil bli redusert. Statens vegvesen har etablert et nasjonalt faglig nettverk for sykkelbyer i Norge. Målet er å øke sykkelandelen i Norge gjennom blant annet  tilrettelegging for syklende. Egersund har nå også ønske om å tilrettelegge for flere syklende. Grunnen er økende parkeringsproblematikk og trafikkutfordringer.

Oppgavens formål er å finne ut hva som har fungert for eksisterende sykkelbyer, herunder fysiske tiltak og tilrettelegging for sykkel. I tillegg blir det studert hvordan en ny sykkelby bør implementere et sykkelnett i kommunens eksisterende planer, med utgangspunkt i eksisterende byers erfaringer.

Metode: Det er valgt ut fem sykkelbyer som er brukt til case-studie. Sentrale personer innen feltet sykkelplanlegging har blitt intervjuet i hver av de fem byene. Det har og blitt mulighet for en studietur med befaring i fire av fem byer. Svarene fra intervjuene har blitt sammenlignet for å danne grunnlaget for resultatene i denne oppgaven.

Resultater: Gjennom fysisk tilrettelegging for syklende har studie-byene fått økt andel syklende, i noen varierende grad. Byene er Sandnes, Kristiansand,  Lillestrøm, Trondheim og Kongsberg. Byene har ulike tilgang til midler som igjen spiller inn på mulighetene for fysiske tiltak.

Flere av byene har valgt å  implementere sykkelnettet i kommunens planer gjennom en temaplan. Samtidig har byene med lengst erfaring også fått sykkelnettet inn i kommuneplanens  arealdel. Det blir også påpekt at en temaplan ikke kan drive et sykkelbyprosjekt, men at dette kun kan skje gjennom god forankring av sykkelnettet både politisk, administrativt og økonomisk.

Inntrykket er at det planlegges lite på ulike målgruppers behov, med unntak av noen tiltak, som sykkelekspressveisom er myntet på transportsyklister. Likevel anbefales det å ta standpunkt til hvilken målgruppe en ønsker å tilrettelegge for fra starten av. 

Trygghetsfølelse fremstår  som et veldig viktig element for å få flere til å sykle. Byene etablerer derfor sykkeltiltak ut i fra dette prinsippet.

Konklusjon: Hvilke fysiske tiltak som er best  kommer ikke tydelig frem frem. Derimot fremstår trygghetsfølelse som nødvendig i samtlige byer for å få folk til å sykle. Trygghet oppleves ulikt av ulike  aldersgrupper. Ved å bestemme seg for en målgruppe kan Statens vegvesens sykkelhåndbok gi god veiledning om hvilket tiltak som er nødvendige for en trygg opplevelse for den aktuelle målgruppen.

Sykkelnettet bør implementeres i kommuneplanens arealdel. Arealene tilegnet sykkelnettet vil da være bindende. Slik  bindende arealdisponering gjelder ikke dersom kommunen velger å implementere sykkelnettet i en temaplan. I tillegg bør det ansettes minst én person som kan jobbe utelukkende sykkelplanlegging.