Cochleaimplantat i et tospråklig og etisk perspektiv

Abstract

Bakgrunnen for prosjektet som beskrives i denne rapporten er ønsket om å kunne vurdere deler av den pågående diskusjonen om cochleaimplantat (”CI”). CI er den mest avanserte teknologiske nyvinning innen hørselstekniske hjelpemidler som finnes i dag. På bakgrunn av en teoretisk forankring i språkvitenskap og etikk presenterer vi en kvalitativ empirisk studie med fokus på to barn med CI. Våre funn indikerer at spørsmålet om språkutviklingen til barn med CI berører langt mer enn spørsmålet om språkinnlæring av ord og begreper gjennom trening styrt av voksenpersoner. Barns pragmatiske språkferdigheter og muntlige tekstkompetanse er noe som utvikles i samspillet mellom jevnaldrende. Våre funn indikerer at barnet som hovedsakelig er tegnspråklig har lettere for å tilegne seg denne essensielle kompetansen, enn barnet som i all hovedsak nytter talespråk. Dette forholdet har betydning for hvordan man kan oppfatte målet om funksjonell tospråklighet som legges til grunn i forskriften til Opplæringslova (L-97), § 2-6; tegnspråk som førstespråk. Videre er dette forholdet svært interessant i forhold til diskusjonen om etiske aspekter ved CI. I behandlingen av etiske problemstillinger knytter vi språkvitenskapelige innsikter og våre egne funn sammen med diskusjonen om begrepet anerkjennelse. Denne tilnærmingen avdekker sider ved diskusjonen om etiske sider ved CI som så langt ikke har vært sentrale i den pågående debatten.