Selv den minste detalj kan ha stor betydning for barnet

Abstract

Formålet med dette masterprosjektet har vært å se nærmere på hvordan pedagoger i skolen opplever å tilpasse opplæringen for elever med autismespekterforstyrrelser (ASF) og sensoriske vansker for å sikre inkludering. Det er en økning i forekomsten av diagnostisering av ASF, noe som stiller krav til økt kunnskap om ulike aspekter av diagnosen. Jeg ønsker dermed med dette prosjektet å sette søkelyset på de sensoriske vanskene som ofte forekommer med diagnosen. For å kunne besvare prosjektets problemstilling har jeg intervjuet fire pedagoger som alle har arbeidet tett på elever med ASF. Formålet med datainnsamlingen har vært todelt; jeg har både sett nærmere på hva pedagogene opplever kan være utfordrende for disse elevene i skolen og hva slags tiltak de opplever fremme både sosialt og faglig utbytte. Det har blitt benyttet en kvalitativ tilnærming med utgangspunkt i fenomenologi og hermeneutikk, for å kunne besvare følgende problemstilling: Hvordan opplever pedagoger å sikre inkludering av elever med ASF og sensoriske vansker gjennom tilpasset opplæring?

Bronfenbrenner (1979) sin utviklingsøkologiske teori har blitt brukt som en paradigmeteori for prosjektet. Teorien viser hvordan menneskelig utvikling er et resultat av en gjensidig påvirkningsprosess mellom individ og miljø. Ved å se empirien i sammenheng med denne teorien, tydeliggjøres sensoriske vansker som et resultat av omgivelsene rundt individet. Dette sees også i sammenheng med the Nordic Relational Model of Disability (Tøssebro, 2004) – et perspektiv som fremhever et relasjonelt syn på begrepet funksjonshemning. I tillegg vil empirien bli knyttet til toleransevindumodellen og bli drøftet opp mot tidligere forskning om tematikken. Begreper som inkludering og tilpasset opplæring står sentralt og vil være gjennomgående temaer i prosjektet.

Resultatene av denne studien viser at sensoriske vansker forstås som en annen opplevelse av sanseinntrykk enn nevrotypisk og vansker med å filtrere sanseinntrykk. Funnene indikerer at pedagoger opplever tilrettelegging som viktig for at disse elevene skal ha et sosialt og faglig utbytte av å være på skolen. For at en skal kunne inkludere elever med ASF og sensoriske vansker, så må en vite hva slags påvirkning omgivelsene har på eleven og hvordan dette kommer til uttrykk. Informantene opplever det å kartlegge sensoriske vansker som både utfordrende og tidkrevende, men viktig for å kunne bistå disse elevene på mest mulig måte. Å tilpasse opplæringen for disse elevene vil i stor grad dreie seg om å redusere sensorisk stimuli som kan være til hinder for trivsel og læring eller å benytte seg av hjelpemidler som kan minske ubehaget. Det fremkommer også at gode relasjoner mellom pedagog og elev vil kunne ha betydning for elever med ASF og sensoriske vanskers trivsel og læring i skolen. For at pedagoger skal lykkes med inkludering av disse elevene i skolen forutsetter det en bevissthet og anerkjennelse av elevens sensoriske vansker som reelle, hvilket fremhever betydningen av å belyse vanskene som en del av ASF-diagnosen.

The purpose of this master thesis has been to examine how pedagogues in school perceive the process of adapting the education for pupils with Autism Spectrum Disorder (ASD) and sensory issues to ensure inclusion. The prevalence of ASD has increased in recent years, which requires better knowledge about the various aspects for the diagnosis. Therefore, with this project I want to highlight how sensory issues are a common difficulty that often occur with the diagnosis. In order to be able to answer the project’s research question, I have interviewed four pedagogues who all have experience working with pupils with ASD. The purpose of the data collection has been twofold; I have taken a closer look at what pedagogues perceive can be challenging in school for pupils with ASD and sensory issues and what accommodations they experience can result in well-being and an educational outcome for these pupils. A qualitative approach based on phenomenology and a hermeneutical tradition has been used to answer the following research question: How do the pedagogues perceive the inclusion of students with ASD and sensory issues through adapted education?

Bronfenbrenner’s (1979) ecological system theory has been used as a paradigm theory for the project. This theory elucidates how human development is a result of a reciprocal interplay between the individual and its environment. By contextualizing the empirical evidence within this theory, sensory issues are believed to be a consequence of the individual’s interaction with the environment. This is also seen in relation to the Nordic Relational Model of Disability (Tøssebro, 2004) – a perspective which emphasizes a relational view of the term disability. In addition to this, the empirical evidence will also be linked to the Window of Tolerance and be discussed in relation to previous research on the topic. Inclusion and adapted education will be the key concepts within this study.

The results of this study suggest that sensory issues are understood as a different experience of sensory impressions compared to neurotypical and difficulties with filtering sensory impressions. The findings highlight how the participants promoted the importance of an adapted educational environment to promote well-being and educational outcome. In order to be able to include pupils with ASD and sensory issues in the school environment, it’s necessary to be aware of what impact the surroundings have on the pupil. The informants perceive the assessment of sensory issues as challenging and time consuming, however it is important to be able assist these pupils in the best way possible. Adapting the education involves reducing sensory stimuli that can impede learning and well-being or by the use of aids that can reduce discomfort. This study also reveals that good relationships between pedagogue and pupil are significant for pupils with ASD and sensory issues by promoting well-being and educational outcomes. In order for this to be successful, a level of awareness and training is required so that these issues are understood. This highlights the importance of knowledge about how sensory issues impact the autism diagnosis and therefore why it is important in an educational environment.