Ressurser i planlegging av programmeringsundervisning

Abstract

Denne studien har som formål å undersøke matematikklærere på ungdomsskolenivå sin bruk av ressurser knyttet til planlegging av undervisning med programmering. Programmeringens plass i matematikkfaget i den norske skole er blitt et faktum, og det er derfor nyttig å finne ut mer om hvordan lærere planlegger programmeringsundervisning.

Jeg har i denne studien blandet kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode i form av et spørreskjema med både åpne og lukkede spørsmål. Det var totalt 69 matematikklærere som svarte på denne undersøkelsen. De kvantitative dataene fra disse lærerne ble analysert ved tabell- og diagramanalyse, mens de kvalitative dataene ble analysert ved en innholdsanalyse. Teorimessig tar studien utgangspunkt i ressurstilnærmingen til matematikkdidaktikk, men bruker også tidligere forskning knyttet til programmering og «Computational Thinking» for å kontekstualisere studien til dette feltet.

Studiens resultat viser at det er læreboken som er mest brukt blant lærerne, tett etterfulgt av kolleger og ulike digitale ressurser. Ressursbruken og grunngivingen for bruken av de ulike ressursene avhenger av om lærerne skulle oppfriske/forbedre kunnskaper, inspireres, utforme vurdering eller finne undervisningsmateriell. Programmering i skolen er et splittende tema, hvor flere lærere står på hver side av debatten. Noen lærere bruker aldri programmering som en problemløsningsmetode i sin undervisning, mens andre alltid har det som en mulighet for elevene. Av lærere som planlegger programmeringsundervisning er det oftest abstraksjon, dekomposisjon og algoritmisk tenkning som tas hensyn til.

The purpose of this study is to examine mathematics teachers at secondary school level's use of resources related to planning teaching which includes programming. The place of programming in the mathematics subject of Norwegian schools is a fact, and it is therefore useful to find out more about how teachers plan teaching programming.

In this study, I used mixed qualitative and quantitative research methods in the form of a questionnaire with both open-ended and closed questions. A total of 69 mathematics teachers responded to this survey. The quantitative data from these teachers were analyzed by descriptive analysis, while the qualitative data were analyzed by content analysis. The study is based on the resource approach to mathematics didactics, but also uses previous research related to programming and "Computational Thinking" to contextualize the study to this field.

The study's results show that it is the textbook that is most frequently used by teachers, closely followed by colleges and several digital resources. The use of resources and the justification for the use of these resources depend on whether the teachers were to refresh/improve their knowledge, be inspired, form an assessment or find teaching material. Programming in schools is a divisive topic, with several teachers on both sides of the debate. Some teachers never use programming as a problem-solving method in their teaching, while others always have it as an opportunity for their students. Of teachers who plan programming lessons; abstraction, decomposition and algorithmic thinking are most often taken into account.