Sosialisering til profesjonell praksis: en empirisk studie av simulering i medisinutdanning

Abstract

Temaet for dette masterprosjektet er studenters samarbeid i simulering. Dette er en master i språk og kommunikasjon i profesjoner, innenfor fagfeltet anvendt språkvitenskap. Masterprosjektet har et interaksjonistisk perspektiv på språk og kommunikasjon. Dette er en kvalitativ studie med empiri, bestående av 4 videopptak, fra simulering på medisinutdanningen i Norge. Empirien har blitt analysert ved bruk av en dialogistisk tilnærming til samtaleanalyse.

På medisinutdanningen benyttes simulering som en læringsaktivitet, der studenter øver på å være leger. Studentene er i en simulert akuttsituasjon der de må kartlegge, behandle og diagnostisere en pasient. Samtidig som studentene løser medisinske oppgaver, er felles medisinsk resonnering et overordnet mål i læringsaktiviteten. Resonneringen som skjer i fellesskap i studentenes interaksjon, er det som vi har undersøkt i dette masterprosjektet. Forskningsspørsmålet for masterprosjektet har vært:

“Hvordan går studenter frem for å invitere til felles resonnering?”

Funn i studien er at studenters interaksjon i simulering preges i stor grad av felles resonnering. Resonneringen skjer særlig gjennom bruk av tre diskursive strategier: eksplisitt invitasjon til resonnering utformet som spørsmål, vurderinger i form av forslag og online commentaries. Studentene er noviser som øver på å være eksperter, noe de gir uttrykk for i interaksjonen sin med hverandre. Studentene er også gjennomgående fellesskapsorienterte, der de deler, mobiliserer og samkonstruerer kunnskap, for å ta felles beslutninger. Gjennom å resonnere i fellesskap, oppnår studentene delt læring og utvikling.

The theme of this master's project is student collaboration in simulations. This is a master's degree in language and communication in professions, within the field of applied linguistics. The project adopts an interactionist perspective on language and communication. It is a qualitative study with empirical data consisting of four video recordings from simulations in medical education in Norway. The empirical data has been analyzed using a dialogic approach to conversation analysis.

In medical education, simulation is used as a learning activity where students practice being doctors. The students are in a simulated emergency situation where they must assess, treat, and diagnose a patient. While solving medical tasks, collective medical reasoning is an overarching goal of the learning activity. The reasoning that occurs collectively in the students' interactions is the focus of this master's project. The research question for the project is:

"How do students invite collective reasoning?"

The findings of the study show that students' interactions in simulations are characterized to a large extent by collective reasoning. This reasoning occurs particularly through the use of three discursive strategies: explicit invitations to reasoning formulated as questions, evaluations in the form of suggestions, and online commentaries.The students, who are novices practicing beeing experts, express this in their interactions with each other. The students are also consistently community-oriented, sharing, mobilizing, and co-constructing knowledge to make collective decisions. Through collective reasoning, the students achieve shared learning and development.