"Vi hørte jo på hverandre, men liksom ja, ikke helt ordentlig" - Elevstyrte gruppesamtaler på mellomtrinnet.

Abstract

Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie som undersøker elevstyrte gruppesamtaler i det flerspråklige klasserommet, og elevenes opplevelse av å delta i slike samtaler. Elevene fikk i oppdrag å løse en oppgave henta fra FN-sambandet ved å samtale sammen i grupper. Samtalene ble filma, videoopptakene transkribert og deretter analysert. Fordi jeg også ønsket å løfte fram elevenes stemme og deres opplevelse av gruppesamtalene, gjennomførte jeg i etterkant av disse individuelle intervju med et utvalg elever. Studien er inspirert av lingvistisk etnografi, da jeg har vært tilstedeværende i klassen og blitt kjent med elevene over en lengre periode. Til sammen bygger studien på både samtaleanalyse, intervju, observasjon i klasserommet og mer uformelle samtaler med elevene, som har gitt meg innsikt i elevenes relasjoner, posisjoner og erfaringer i klassen (Kjelaas, 2020, s. 33). Problemstillingen for oppgaven lyder slik: Hva kjennetegner et utvalg 5.trinnselever sine gruppesamtaler, og hvordan setter elevene ord på å delta i disse?

I studien har jeg undersøkt hva som skjer når elevene får tildelt en slik muntlig gruppeoppgave med fokus på den interpersonelle dimensjonen ved samtaler (Lefstein, 2010, s. 8). Hovedfunnene i analysen av datamaterialet tyder på at denne dimensjonen spiller inn som en stor og viktig del av elevenes gruppesamtaler. Dette kommer til syne både ved posisjonering av seg selv og andre på gruppa, hvilke relasjoner elevene har i klasserommet og maktforhold som gjør seg gjeldende i samtalene. Å undersøke denne dimensjonen har gitt meg mulighet til å kunne si noe om hvilke stemmer som lyttes til og hvilke stemmer som kan stå i fare for å bli undertrykt i samtalen. Analysen suppleres med sitat fra elevintervjuene, som er med på å bidra til å forklare hvorfor det blir slik. Videre har jeg undersøkt hvordan elevene forhandler seg fram til felles forståelse på gruppa, ved hjelp av utforsking og lytting. Her peker funnene i retning av at elevene utforsker på flere ulike vis. Elevene bruker blant annet personlige erfaringer aktivt i samtalen, de engasjerer seg i hverandres bidrag og snakker sammen på en leken måte. Samtidig kan ikke alle elevsamtalene kategoriseres som utforskende, da en gruppe preges av konkurranse heller enn samarbeid. Lytting viser seg altså i ulik grad på gruppene, der enkelte grupper viser lytting både ved oppbakkinger og oppfølginger, mens andre har utfordringer med å lytte til hverandre på en god måte (Otnes, 2024). De tre elevstyrte samtalene representerer på den måten en stor bredde i datamaterialet mitt.

Ulikhetene mellom de tre samtalene i datamaterialet illustrerer en utfordring med elevstyrte gruppesamtaler, der elevene selv er ansvarlig for hva som skjer i samtalen (Sahlström, 2011, s. 193). I analysen blir det tydelig at det er vanskelig for elevene på femte trinn å organisere samtalen slik at alle kan delta, da to av tre samtaler preges av at enkeltelever dominerer. Det fører igjen til at elevene sitter igjen med et varierende læringsutbytte, noe som er lite hensiktsmessig da gruppesamtalen egentlig skal være en viktig arena for både språklæring, utvikling av muntlige ferdigheter og læring generelt (Palm & Stokke, 2015, s. 100: Svenkerud et al. 2012, s. 35). Det kan argumenteres for at disse gruppesamtalene kunne blitt mer læringsfremmende dersom en lærer hadde vært til stede i samtalen. Samtidig er dette med på å peke på et behov for å rette mer oppmerksomhet mot muntlighet og muntlige ferdigheter i klasserommet. Gjennom å bygge en felles kultur for samtale i klassen og arbeide mer systematisk med elevenes muntlige ferdigheter over tid, vil man som lærer kunne styrke elevenes evne til å delta mer konstruktivt i elevstyrte gruppesamtaler med sine klassekamerater. Slik vil man kunne legge til rette for å skape gode, utforskende samtaler i klasserommet sitt.

This master's thesis is a qualitative study that examines student-led group discussions in the multilingual classroom, and the students' experiences of participating in such discussions. The students were tasked with solving a task provided by the UN association by conversing in groups. The conversations were filmed, the video recordings transcribed, and then analyzed. Additionally, to highlight the students' voices and their experience of group discussions, I conducted individual interviews with a selection of students afterwards. The study is inspired by linguistic ethnography, as I have been present in the classroom and gotten to know the students over an extended period. The study draws on conversation analysis, interviews, classroom observation, and informal conversations with the students, providing insights into their relationships, positions, and experiences in the classroom. The research question for the thesis is: What characterizes a selection of 5th-grade students' group discussions, and how do the students articulate their participation in these discussions?

In the study, I investigated what happens when students are assigned such oral group tasks with a focus on the interpersonal dimension of conversations. The main findings from the analysis of the data suggest that this dimension plays a significant and important role in students' group discussions. This is evident both in how students position themselves and others within the group, the relationships students have in the classroom, and power dynamics that manifest in the conversations. Exploring this dimension has allowed me to comment on which voices are listened to and which voices may be at risk of being suppressed in the conversation. The analysis is supplemented with quotes from student interviews, contributing to an understanding of why this occurs. Furthermore, I examined how students negotiate common understanding within the group through exploration and listening. The findings indicate that students explore in various ways. They actively use personal experiences in the conversation, engage with each other's contributions, and converse in a playful manner. However, not all student conversations can be categorized as exploratory, as one group is characterized by competition rather than cooperation. Listening varies among groups, with some showing listening through support and follow-ups, while others struggle to listen to each other effectively. Thus, the three student-led discussions represent a broad spectrum in my data.

The differences between the three discussions illustrate a challenge with student-led group discussions, where students themselves are responsible for the conversation. The analysis reveals that it is difficult for fifth-grade students to organize the conversation so that everyone can participate, as two out of three discussions are dominated by individual students. This leads to varying learning outcomes for students, which is counterproductive as group discussions are supposed to be an important arena for language learning, oral skill development, and learning in general. It can be argued that these group discussions could be more conducive to learning if a teacher were present in the conversation. At the same time, this highlights the need to pay more attention to oral skills in the classroom. By building a common culture of conversation in the class and working more systematically on students' oral skills over time, teachers can strengthen students' ability to participate more constructively in student-led group discussions with their classmates. This will facilitate the creation of good, exploratory conversations in the classroom.