Trivsel på arbeidsplassen

Abstract

Helse og velvære på jobb er tema med relevans for medarbeidere og ledelse. Det finnes omfattende litteratur på tvers av ulike felt som direkte og indirekte belyser seg til helse og trivsel på arbeidsplassen (Danna & Griffin, 1999). I dagens samfunn vies store deler av voksenlivet til arbeidsplassen, og det er derfor fordelaktig, både for organisasjonen, men også for arbeidstakere at ansatte opplever trivsel på jobb. Trivsel på arbeidsplassen kan påvirke både arbeidstakere og organisasjonen på negative måter. Eksempelvis ser man at arbeidstakere som opplever begrenset trivsel på arbeidsplassen kan være mindre produktive, ta dårligere beslutninger, ha et høyere jobbfravær og bidrar generelt mindre til organisasjonen (Danna & Griffin, 1999). På denne måten kan trivsel ha fysiologiske, psykologiske og emosjonelle kostnader for arbeidstakere. Denne masteroppgaven søker å belyse forhold som har betydning for arbeidstakeres opplevelse av trivsel på arbeidsplassen, med utgangspunkt i teoretisk forankring og empiriske funn. Studien har en kvalitativ tilnærming hvor de empiriske funnene kommer fra fem semistrukturerte intervjuer med fem individuelle arbeidstakere i ulik alder og fra forskjellige bransjer/sektorer. Formålet med intervjuene var å bidra med kunnskap om arbeidstakeres individuelle oppfatninger og erfaringer om forhold som har betydning for opplevelse av trivsel på arbeidsplassen. Analysen av datamaterialet har en induktiv tilnærming med utgangspunkt i tematisk analyse, og de empiriske funnene koples opp og diskuteres mot tidligere forskning og teori omkring trivsel på arbeidsplassen. Det teoretiske bakteppet fungerer som et utgangspunkt for å forstå de forhold som oppleves som betydningsfulle for arbeidstakere opplevelse av trivsel på arbeidsplassen. Funnene fra studien viser at arbeidsfellesskap er vesentlig for arbeidstakeres opplevelse av trivsel, og særlig sosiale relasjoner og samarbeid med kolleger bidrar til et sunt arbeidsmiljø. Videre viser empirien at muligheten til å bruke og videreutvikle egen kompetanse har betydning for trivsel. I forlengelsen av dette trekkes meningsfullt arbeid frem som betydningsfullt. Mens oppgaver som oppleves som meningsløse kan redusere motivasjonen. I tillegg viser funnene at muligheten til å ta egne beslutninger og å oppleve kontroll over arbeidsoppgaver har betydning for trivsel. Betydningen av autonomi og selvbestemmelse beskrives tydelig gjennom funnene. I spenningsfeltet mellom forhold som har betydning for arbeidsfellesskap og muligheter til å utvikle- og bruke egen kompetanse, skapes også vilkår for en rekke andre forhold som har betydning for trivsel på arbeidsplassen. Det vil si forhold som skapes gjennom samspillet mellom vilkår for trivsel knyttet til arbeidsfellesskapet og vilkår for trivsel knyttet til kompetansebruk. Med dette som utgangspunkt beskrives betydningen av medbestemmelse, at ansatte blir hørt og respektert når de for eksempel kommer med innspill og forslag, trygghet i å gjøre feil, samt stress og balanse mellom arbeid og fritid. Dette viser dermed at det er paralleller mellom de ulike forholdene som har betydning for arbeidstakeres opplevelse av trivsel på arbeidsplassen.

Health and well-being at work are topics relevant for employees and management. There is extensive literature across various fields that directly and indirectly address health and well-being in the workplace (Danna & Griffin, 1999). In today’s society, a large portion of adult life is dedicated to the workplace, making it beneficial for both organizations and employees if workers experience well-being at work. Workplace well-being can negatively impact both employees ang organizations. For instance, employees who experience limited well-being at work may be less productive, make poorer decisions, have higher job absenteeism, and contribute less overall to the organization (Danna & Griffin, 1999). Thus, well-being can have physiological, psychological, and emotional costs for employees. This master’s thesis aims to illuminate factors that influence employees’ experience of well-being in the workplace, based on theoretical grounding and empirical findings. The study adopts a qualitative approach, with empirical findings derived from five semi-structured interviews conducted with five individual employees of different ages and from various industries/sectors. The purpose of the interviews was to contribute knowledge about employees’ individual perceptions and experiences of factors that influence their experience of well-being at work. The data analysis has an inductive approach based on thematical analysis, and the empirical findings are linked and discussed in relation to previous research and theory about workplace well-being. The theoretical framework serves as a basis for understanding the factors that are perceived as significant for employees’ experience of well-being in the workplace. The findings from the study show that a sense of community at the workplace is essential for employees’ well-being, with social relationships and collaboration with colleagues contributing to a healthy work environment. Furthermore, the data shows that the opportunity to use and develop one’s skills is important for well-being. In line with this, meaningful work is highlighted as significant, while tasks perceived as pointless can reduce motivation. Additionally, the findings reveal that the ability to make decisions and feel in control of work tasks impacts well-being. The importance of autonomy and self-determination is clearly described through the findings. In the intersection between factors that impact workplace community and opportunities to develop and utilize one’s skills, conditions are created for various other aspects that impact well-being at work. These are factors that arise from the interaction between conditions for well-being related to the workplace community and those related to skill utilization. Based on this, the importance of having a say in decisions, being heard and respected when providing input and suggestions, feeling safe to make mistakes, managing stress, and maintaining a balance between work and personal life are described. This demonstrates that there are parallels between the different factors influencing employees’ experience of well-being in the workplace.