Ufaglærte lærervikarer i møte med elever som opplever omsorgssvikt i sin hjemmesituasjon - En kvalitativ studie av støtten som elever som opplever omsorgssvikt i sin hjemmesituasjon får fra ufaglærte lærervikarer og hvilke konsekvenser det har for slike elever at de møter ufaglærte lærervikarer

Abstract

Denne oppgaven er en kvalitativ studie som har tatt for seg hvilke konsekvenser det kan ha for elever som opplever omsorgssvikt i sin hjemmesituasjon, at de møter ufaglærte lærervikarer i skolen. Jeg har hatt som mål å undersøke et elevperspektiv med fenomenologisk tilnærming. Jeg har intervjuet tidligere elever som opplevde omsorgssvikt i sin hjemmesituasjon da de gikk i barneskolen for å kunne se på hvilken støtte slike elever behøver fra lærerne sine og hvilke kunnskaper lærere bør ha for å kunne hjelpe elever som befinner seg i slike situasjoner. Jeg har også intervjuet en ansatt i barnevernet for å identifisere hvilke kunnskaper det er viktig at lærere har for å kunne møte barnevernet i fungerende, tverretatlige samarbeid. Studien har altså forsøkt å identifisere faktorer som fremmer læreres arbeid med å støtte og hjelpe elever som opplever omsorgssvikt i sin hjemmesituasjon. Meningsskapelsene fra de fenomenologiske tilnærmingene har sammen med teoretiske perspektiver, muliggjort analyse av intervju med en fast lærer med lærerutdanning og ufaglærte lærervikarer. Problemstillingen som oppgaven har hatt som mål å besvare, har av den grunn vært «Hvilke eventuelle konsekvenser har bruk av ufaglærte lærervikarer for elever som opplever omsorgssvikt i sin hjemmesituasjon?»

Studiens konklusjon har vist at kvaliteten på støtten og hjelpen som faglærte, faste lærere gir til elever som opplever omsorgssvikt i sin hjemmesituasjon, er langt høyere enn støtten som ufaglærte lærervikarer mestrer å gi den samme elevgruppen. Resultatene har vist at det er en rekke faktorer som bidrar til dette. En av disse dreier seg om lærernes grad av tilstedeværelse i klasserommet. De sårbare elevene er nært avhengig av trygge relasjoner som bygges over tid til lærerne sine. Lærervikarer veksler ofte mellom ulike klasser og har derfor ikke mulighet til å skape slike relasjoner til elever. En annen faktor, dreier seg om at ufaglærte lærere som regel starter rett i lærerjobben, uten noen form for opplæring. De jobber ofte veldig selvstendig, og blir så vant til å måtte stole på seg selv at de unngår å søke etter mer kunnskap. Det var likevel disse ufaglærte lærerne som uttrykte mest selvsikkerhet rundt egne evner for å kunne hjelpe elever som opplever omsorgssvikt.

Studien har vist at de ufaglærte lærerne manglet et ønske om å tilegne seg mer kunnskap og at dette var noe som den faglærte læreren hadde. Hun fortalte at hun ikke lærte noe om omsorgssvikt i utdanningen sin og ønsket mer kunnskap om dette. Hun hadde likevel langt mer kunnskap om former for omsorgssvikt, ivaretakelse av elever og tverretatlig samarbeid, enn de ufaglærte lærerne. Ifølge studiens funn, tilbyr lærerutdanningen fremtidige lærere kunnskap om viktige faktorer som kan føre til at lærere kan hjelpe elever som opplever omsorgssvikt i sin hjemmesituasjon, selv om fokuset i opplæringen ikke har vært sentrert rundt dette temaet. Det dreier seg om opplæring rundt det å jobbe kollektivt og hvilke muligheter man har når man søker etter støtte og kunnskap hos andre lærere. Heller enn å oppsøke mer kunnskap, støtte og råd, baserer ufaglærte lærere seg på egen dømmekraft. Studien har vist at den ene ufaglærte læreren mente at hun først ville få kunnskap om samarbeid med barnevernet, etter å ha deltatt i et slikt samarbeid. Studien har vist at alt dette, ender med å få konsekvenser for de sårbare elevene. De får ikke riktig hjelp og den støtten som de trenger, og får dermed ikke dekket mange av de grunnleggende behovene som ikke dekkes i hjemmet grunnet omsorgssvikt. For elevene, innebærer dette at de hindres fra å utvikle seg og nå sitt potensial, og det kan være skadelig for helsen deres.

This is a qualitative study that has been researching the consequences that pupils that are living in neglectful households may suffer because of having temporary teachers without any educational qualifications. The goal of the study has been to examine pupil’s perspectives through phenomenological approaches. I have interviewed informants that experienced neglect from their care givers when they were in primary school. I wanted to create understanding of the support that is needed for these group of pupils from their teacher and the competence that the teachers should be equipped with. I have also interviewed a staff member of the Norwegian Child Welfare Services to create some understanding regarding the types of knowledges that are important for teachers to have in order to participate in a well-functioning cooperation with Child Welfare Services. In other words, the study has been attempting to indicate factors that can improve the help and support that is given to the vulnerable group of pupils from their teachers. The knowledge collected through the phenomenological approaches, along with theoretical perspectives, opened the opportunity to analyze the data collected from interviews with one teacher that is educationally qualified for her job and compare it to the data collected from interviews with two teachers without any educational qualifications. The research question has been “Which consequences may pupils living in neglectful households suffer as a result of having temporary teachers without educational qualifications?”

The study has been able to show that the quality of the help and support given to the vulnerable pupils from teachers that are educationally qualified for their long-term position, is much higher than the help and support given from the second group of teachers in this study. The results indicate several contributing factors. The vulnerable group of pupils are dependent on good relationships built over time with their teachers. Substitute teachers experience difficulties building these types of relationships. Another factor that the study has proven, is that teachers without any educational qualifications for the job, often starts in their position without any form of training and they often work independently. They get so used to having to rely on themselves that they do not search for more knowledge. However, this group of teachers were still the ones that expressed the most confidence in their own abilities to help pupils that experience neglect.

The results indicate that unqualified teachers are lacking the desire to gain more knowledge. This desire turned out to be very present in the qualified teacher. She informed that she did not learn about child neglect in her education and that she wishes to learn more about it. However, she had far more knowledge than the unqualified teachers about different topics like variations of child neglect, safeguarding of pupils and cooperation with Child Welfare Services. According to the results of the study, teacher training educations offer knowledge about different factors that can improve the help that teachers will be able to give to the vulnerable group of pupils, even though the training is not directly related to the topic. They are taught to appreciate and understand the possibilities of support and guidance that teachers can give each other. Rather than seeking for more knowledge, support and guidance, unqualified teachers rely on their own judgement and knowledge. The study has shown that this affects pupils in negative ways. From unqualified teachers, the pupils do not get the sufficient help and support that they need to cover the basic needs that are not met because of experiencing neglect in their household. As a result, they are hindered from self-development and reaching their own potential. In addition, they become at risk of experiencing health issues.