PP-tjenestens rolle og bidrag i samhandling rundt skolemestring for elever som bor i fosterhjem

Abstract

Internasjonal forskning og norske studier har de siste tiårene vist at elever som er under barnevernets omsorg, mestrer skolen på lavere nivå enn andre elever. I denne masterstudien løftes derfor samhandling mellom skole, barnevern og PPT frem.

Masterstudien retter oppmerksomheten mot elever i grunnskolen som bor i fosterhjem. Formålet er å undersøke betydningen av samhandling i laget rundt elevene som bor i fosterhjem, for å bidra til inkludering og skolemestring. Det er søkt kunnskap om hvordan PPT kan bidra til å løfte kvaliteten på tverrfaglig samhandling mellom skole og barneverntjeneste. Problemstillingen er som følgende: Hvordan kan PPT bidra til samhandling rundt skolemestring for elever som bor i fosterhjem?

Det er benyttet kvalitativ metode og semistrukturerte intervjuer med fire PP-rådgivere. Studien bygger på et sosialkonstruktivistisk vitenskapssyn og har en hermeneutisk og fenomenologisk forankring. Målet har vært å belyse temaet slik det erfares og oppleves fra PP-rådgiveres ståsted. Stegvis- deduktiv induktiv metode (SDI-metoden) er brukt for å utvikle studiens empiri. Det betyr at kodingen er empirinær og at tilnærmingen til materialet har vært nedenfra og opp, samtidig som funnene er sjekket opp mot eksisterende teorier.

Det overordnede funnet er for det første at informantene opplever at de kan ha en betydningsfull rolle i laget rundt elevene som bor i fosterhjem. For det andre at PPT kan bidra til å styrke samhandlingen mellom skole og barnevern. På bakgrunn av det informantene har sagt, er det funnet fire hovedfaktorer som har vesentlig betydning når PPT skal rette bidraget inn mot å styrke samhandling mellom skole og barnevern. Dette handler om: Lærende ledelse, rolleavklaring, forventningsavklaring og perspektivtaking. For nærmere oppsummering av hovedfunn se side 39-40.

I drøftingen settes lys på ovennevnte faktorer/hovedfunn ved å anvende Lev Vygotskijs sosiokulturelle læringsteori, Meads speilingsteori relatert til det «å ta andres perspektiv» og en bok av Flatås om samarbeidslæring.

Nøkkelord: Skolemestring, samhandling, fosterhjem

International research and Norwegian studies in recent decades have shown that students under the care of child welfare services have a lower degree of school mastery than other students. This master's thesis therefore highlights the collaboration between schools, child welfare services and PPT.

The master's thesis focuses on students in primary school who live in foster homes. The purpose is to investigate the significance of interaction within the team surrounding students living in foster care, aiming to contribute to inclusion and school mastery. Knowledge has been sought regarding how the PPT can enhance the quality of interdisciplinary collaboration between schools and child welfare services. The problem statement is as follows: How can PPT contribute to interaction around school mastery for students who live in foster homes?

Qualitative methods and semi-structured interviews with four PPT advisors have been utilized. The study is grounded in a social constructivist epistemology with a hermeneutic and phenomenological orientation. The aim has been to illuminate the subject as experienced from the perspective of PPT advisors. The Stepwise- Deductive Induction (SDI-method) has been used to develop the study’s empirical data. This means that the coding is closely aligned with the empirical data and that the approach to the material has been bottom-up, while also checking the findings against existing theories.

The main finding is, firstly, that the informants feel they can have a significant role in the team around students living in foster homes. Secondly, that PPT can help strengthen the collaboration between schools and child welfare services. Based on what the informants have said, four main factors have been identified as crucial when PPT aims to enhance collaboration between schools and child welfare services. These factors are: learning leadership, role clarification, expectation clarification, and perspective-taking. For a more detailed summary of the main findings, see pages 39-40.

In the discussion, light is shed on the above factors/main findings by applying Lev Vygotsky’s sociocultural learning theory, Meads theory of reflection related to «taking the persepctive of others» and a book by Flatås about collaborative learning.

Key concepts: school mastery/academic achievement, interaction, foster home