Helhetlig menneskerettighetsundervisning?

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvordan formidlingen av menneskerettighetstematikk i lærebøker i samfunnsfag har utviklet seg, gjennom de tre læreplanperiodene L97, LK06 og LK20. Det er gjennomført en analyse av seks lærebøker fra ungdomstrinnet. Menneskerettighetene har fått økt oppmerksomhet i skole og utdanning, og i samfunnet for øvrig, i perioden 1997-2020. Dette synes i det norske lovverket, men og gjennom internasjonale anbefalinger. I denne perioden har også globaliseringen fått enda større betydning, som blant annet kan sees i sammenheng med målet om en bærekraftig utvikling. Dette har skapt et større fokus på menneskerettigheter i de norske læreplanene, og det vises igjen i lærebøkene i perioden.

Undervisning om, for og gjennom menneskerettigheter, og menneskerettighetsundervisning gjennom medborgerskapsopplæring, vektlegges både i nasjonale og internasjonale forsknings- og utdanningssammenhenger. Dette vektlegges også i Knut Vesterdals dimensjoner for en helhetlig menneskerettighetsundervisning (Vesterdal, 2021, s. 192). Avhandlingen anvender en tilpasset versjon av disse dimensjonene, hvor de anvendes som kategorier for å sortere og analysere innholdet i lærebøkene. De tilpassede dimensjonene inkluderer en global dimensjon, en historisk-filosofisk dimensjon, en demokratisk-rettslig dimensjon, en samtidsdimensjon og en kritisk aktivistisk dimensjon. Til sammen danner de grunnlaget for en helhetlig menneskerettighetsundervisning, og de er derfor nyttige analyseverktøy.

Menneskerettighetstematikken blir grundigere omtalt, men og presentert i flere kontekster, i lærebøkene mot slutten av perioden. Dette viser til en positiv utvikling av en mer helhetlig menneskerettighetsundervisning fra periodens start til periodens slutt. Når det gjelder idealet om å legge til rette for denne typen undervisning, viser avhandlingen at det er noen mangler også i lærebøkene fra dagens læreplanperiode. Dette kan sees i sammenheng med at et mindre omfang av innhold i lærebøkene tilrettelegger for undervisning for og gjennom menneskerettigheter. Det er dermed mangler tilknyttet fremstillingen av de kritiske og aktivistiske sidene ved menneskerettighetene. Innholdet baserer seg i større grad på undervisning om menneskerettigheter. Menneskerettighetene formidles både gjennom globale og nasjonale perspektiver i lærebøkene, men perspektivet på rettighetenes tilknytning til medborgerskapet er ikke tilstrekkelig i alle lærebøkene.

This master´s thesis examines how the dissemination of human rights topics in social studies textbooks has developed, through the three curriculum periods L97, LK06 and LK20. An analysis of six textbooks from junior high school has been carried out. Human rights have received increased attention in schools and in education, and in society in general, in the period 1997-2020. This appears in the Norwegian legislation, but also in international recommendations. Globalization has also gained even greater importance in this period, and among other things this can be connected to the goal of sustainable development. These are processes that have created a greater focus on human rights in the Norwegian curricula, and this focus appears in the textbooks during the period.

Teaching about, through and for human rights, and teaching human rights through citizenship education, is emphasized both in national and international research and education. This is also emphasized in Knut Vesterdal's dimensions for a holistic human rights education (Vesterdal, 2021, p. 192). The thesis uses an adapted version of these dimensions, where they are used as categories to sort and analyze the content of the textbooks. The adapted dimensions include a global dimension, a historical-philosophical dimension, a democratic-legal dimension, a contemporary dimension and a critical activistic dimension. Together they form a holistic human rights education and therefore they are useful tools for analysis.

The subject of human rights is discussed more thoroughly, but also presented in several contexts, in the textbooks towards the end of the period. This indicates a positive development of a more holistic human rights education from the beginning of the period to the end of the period. When it comes to the ideal of facilitating this type of teaching, the thesis shows that there are also some shortcomings in the textbooks from the current curriculum period. This is because a smaller scope of content in the textbooks facilitate teaching for and through human rights. There are shortcomings associated with the presentation of the critical and activist aspects of human rights. The content is based to a greater extent on teaching about human rights. Human rights are communicated through both global and national perspectives in the textbooks, but the perspective on the connection between human rights and citizenship is not sufficient in all textbooks.