Stilisering av utenlandsk aksent: En kritisk diskursanalyse av stilisert utenlandsk aksent som uttrykk for språkholdninger i det norske samfunnet

Abstract

Stilisering av ulike språklige varieteter har vært og er fortsatt et viktig verktøy for å skape humor og underholdning innenfor mediediskursen. I utformingen av ulike typer karakterer ikler skuespillere seg andres språkdrakt, samtidig som de gjennom andre semiotiske ressurser tillegger dem ulike sett med egenskaper og karakteristikker. Denne oppgaven ser på stilisering av norsk med utenlandsk aksent slik det gjøres i NRK-seriene Borettslaget (2002) og Kongen av Gulset (2019). Oppgavens problemstilling lyder som følger: Hvordan stiliseres norsk med utenlandsk aksent i tv-seriene Borettslaget (2002) og Kongen av Gulset (2019), og hvilke konsekvenser kan slike stiliserte fremstillinger ha for samfunnet?

Jeg undersøker i dette hvordan stilisering av språk og andre semiotiske ressurser spiller sammen for å bygge opp karaktertypen «innvandreren som snakker norsk». Oppgaven presenterer en kvalitativ, sosiolingvistisk studie inspirert av kritisk diskursanalyse. Her undersøker jeg seriene som helhet, samtidig som jeg gjør et dypdykk i en utvalgt karakter fra hver av de respektive seriene. Studien er i stor grad tolkningsbasert, samtidig som jeg har basert meg på sentrale teoretiske perspektiver innenfor det sosiolingvistiske fagfeltet. Sentrale begreper er identitet, indeksikalitet, stilisering og «high performance», samt språkholdning og språkideologi.

Jeg fant at stiliseringen av språkbruken norsk med utenlandsk aksent bygger på brudd med morsmålsnormen, noe som kan tolkes som et uttrykk for en språkpurisme og «native-speakerism». Fremstillingene av karakterene som snakker aksentpreget norsk plasseres i kontrast med det tradisjonelle norske, og i relasjon til manglende kompetanse, få interesser og naivitet som nærmest grenser til dumhet.

Når slike stiliserte fremstillinger får plass i større medieproduksjoner som Borettslaget og Kongen av Gulset, kan det føre med seg flere konsekvenser. De kan blant annet bidra til en negativ kategorisering av aksentpreget språkbruk og talerne av det, uriktige generaliseringer, andregjøring og (re)produsering av forestillinger og holdninger knyttet til norsk med utenlandsk aksent.

Stylization of different linguistic varieties has been and continues to be an important tool for creating humor and entertainment in the media discourse. In the design of different types of characters, actors put on the linguistic dress of others, while adding different sets of properties and characteristics through other semiotic resources. This thesis explores the stylization of Norwegian with a foreign accent, as is done in the NRK series Borettslaget (2002) and Kongen av Gulset (2019). The thesis question reads as follows: How is Norwegian with a foreign accent stylized in the tv-series Borettslaget (2002) and Kongen av Gulset (2019), and what consequences can such stylized portrayals have in society?

The thesis investigates how stylization of language and other semiotic resources play together to build the character type "the immigrant who speaks Norwegian". The dissertation presents a qualitative, sociolinguistic study inspired by critical discourse analysis. I examine the series as a whole, while also doing a deep dive into a selected character from each of the respective series. The study is largely interpretation-based, while I also have based myself on central theoretical perspectives within the sociolinguistic field. Central concepts are identity, indexicality, stylization and high performance, as well as language attitudes and language ideology.

I found that the stylization of Norwegian with a foreign accent is based on a breach of the native language norm, which can be interpreted as an expression of language purism and native-speakerism. The portrayals of the characters who speak accented Norwegian are also placed in contrast with the traditional Norwegian culture, and in relation to a lack of competence, few interests and naivety that almost borders on stupidity.

When such stylized representations are placed in larger media productions like Borettslaget and Kongen av Gulset, it can have several consequences. Among other things, it can contribute to a negative categorization of accented language use and its speakers, incorrect generalizations, othering and (re)production of ideas and attitudes related to Norwegian spoken with a foreign accent.