Det er som å være i et snøskred, og du får ikke gjort noe

Abstract

Bakgrunn: Forekomsten av ufrivillig skolefravær har økt de siste årene, og har fått betydelig oppmerksomhet i media. Ufrivillig skolefravær er et komplekst fenomen, og flere hevder at de vet for lite om fenomenet. Opplæringsloven §2-1 sier at barn og unge har både plikt og rett til grunnskoleopplæring. I loven står det også at foreldrene, eller de som har omsorg for eleven kan bli straffet dersom forelderens handlinger forhindrer barnet i å komme på skolen (Opplæringslova, 1998, §2-1). Mange foreldre sliter med å få barnet sitt på skolen, og vet ikke hvordan de skal gå frem. Med dette som utgangspunkt så jeg på det som hensiktsmessig å forske mer på foreldrenes sin stemme når det gjelder ufrivillig skolefravær.

Hensikt: Hensikten med studien var å undersøke hvordan det oppleves å være foreldre til barn med ufrivillig skolefravær, og hva de mener er viktig for et godt samarbeid med skolen.

Metode: For å finne svar på problemstillingen har jeg brukt kvalitativ metode, og semistrukturert intervju. Jeg har intervjuet tre mødre for å se på deres opplevelse. For å sikre best mulig kvalitet i forskningen har jeg benyttet Kvale og Brinkmann (2015) sine seks første faser fra ide’ til verifikasjon slik at jeg har hatt noen holdepunkter å forholde meg til under forskningen. Jeg benyttet Virginia Braun og Victoria Clarke (2022) sin tematiske analyse for å analysere intervjuene. Det vitenskapelige ståstedet for studien er fenomenologi da jeg har vært opptatt av informantene sin opplevelse og erfaring knyttet til temaet om ufrivillig skolefravær.

Resultat: Fra den tematiske analysen ble det trukket ut tre hovedtemaer. Det var ”Følelsesmessig belastning”, ”Støtte fra lærer” og ”Barrierer og utfordringer”. Resultatene ble sett på i lys av Bronfenbrenner (1979) sin utviklingsøkologiske modell og tidligere forskning.

Konklusjon: Forskningen viser at foreldre til barn med ufrivillig skolefravær opplever det som en stor belastning. Videre viser funnene at mange som sliter med å få barnet sitt på skolen blir meldt til barnevernet. Dette blir en ekstra belastning for foreldrene. Funnene fra studien viser også at det blir forventet av skolen, og de profesjonelle at foreldrene skal straffe barnet dersom de blir hjemme fra skolen. Slike holdninger fører til harde fronter mellom skole og hjem, noe som gjør at samarbeidet fungerer dårlig. Resultatene peker også på at foreldrene opplever at skolen har for lite ressurser og kompetanse til å håndtere problemene med ufrivillig skolefravær, noe som gjør at mange foreldre føler at de ikke får den hjelpen de trenger.

Nøkkelord: Ufrivillig skolefravær, følelsesmessig belastning, barnevernet, ressursmangel

Background: The incidence of school refusal has increased considerably and has received significant media attention. School refusal is a complex phenomenon, and many argue that they know too little about it. The Education Act §2-1 states that children are obligated and entitled to primary education. The law also stipulates that parents or guardians can be penalized if their actions prevent the child from attending school (Opplæringslova, 1998, §2-1). Many parents struggle to get their child to school and do not know how to do it. With this as a starting point, I considered it appropriate to conduct further research on the parents’ perspectives regarding involuntary school refusal.

Purpose: The purpose of the study was to investigate how it feels to be a parent of a child with involuntary school refusal and what they think is important for a good cooperation with the school.

Method: To answer the research question, I used qualitative method and semi-structured interviews. I interviewed three mothers to look at their experiences. To ensure the highest possible quality of the research, I used Kvale and Brinkmann’s (2015) first six phases from idea to verification. I employed Virginia Braun and Victoria Clarke’s (2022) thematic analysis to analyze the interviews. The scientific standpoint of the study is phenomenology. That is because I focused on informant’s experiences and perceptions related to the topic of school refusal.

Results: The thematic analysis identified three main themes: “Emotional Burden”, “Support from Teachers”, and “Barriers and Challenges”. The results were interpreted in the light of Bronfenbrenner’s (1979) ecological system theory and previous research.

Conclusion: The research shows that parents of children with school refusal experience it as a significant burden. Furthermore, the finings indicated that many parents struggling to get their child to school are reported to child protection. That is adding an extra burden to the parents. The study also found that schools and professionals often expect parents to punish the child if they stay home from school. Such attitudes lead to constrained relations between school and home, resulting in poor cooperation. Additionally, the results suggest that parents feel that schools lack the recourses and competence to address involuntary school refusal. This leads many parents to feel that they are not receiving the support they require.

Keywords: School refusal, emotional burden, child protection, lack of resources