Psykososiale faktorer og stress i universitets- og høyskolesektoren

Abstract

Denne masteroppgaven har som formål å undersøke hvilke sammenhenger det er mellom psykososiale faktorer i arbeidslivet og stress hos de ansatte ved den norske universitets- og høyskolesektoren. De psykososiale faktorene som blir undersøkt er; anerkjennelse og relasjonsorientering fra leder, fellesskap mellom kolleger, mål- og rolleforståelse og overtid. Masteroppgaven har som intensjon å besvare følgende problemstilling: Hvilken sammenheng er det mellom psykososiale faktorer og den enkelte medarbeider sin opplevelse av stress i universitets- og høyskolesektoren?

Denne studien har en kvantitativ tilnærming og benytter et datamateriale som er samlet inn gjennom ARK undersøkelsen. For å analysere data er det gjennomført deskriptive analyser, faktoranalyse, reliablilitetsanalyse, korrelasjonsanalyse, t-test og regresjonsanalyser i SPSS, der stress er avhengig variabel. Funnene i analysene viser at overtid er den variabelen som kan forklare mest av medarbeidernes opplevelse av stress. Dette er også den eneste variabelen som har en positiv samvariasjon med den avhengige variabelen stress. Analysene viste også at det var store forskjeller i gjennomsnitt på opplevd stress hos de som arbeider 1-5 timer overtid i uken kontra de som arbeider over 6 timer overtid i uken. Videre viste analysene at de psykososiale faktorene: mål- og rolleforståelse, fellesskap mellom kolleger, og anerkjennelse og relasjonsorientering fra leder alle har en negativ samvariasjon med den avhengige variabelen stress. Når en så på alle variablene sammen i en regresjonsmodell, var det anerkjennelse og relasjonsorientering som har størst innvirkning på stress. Videre følger mål- og rolleforståelse, og til slutt fellesskap mellom kolleger. Det er funnet en lav kjønnsforskjell i analysene, der kvinner skårer noe høyere på stress enn menn.

Studiens funn indikerer at ulike psykososiale faktorer i arbeidslivet påvirker medarbeideres opplevelse av stress. Det kan spesielt trekkes frem at overtid er en faktor som kan sees på som et krav ut ifra studiens teoretiske perspektiv, jobbkrav-ressursmodellen, som er med å øke medarbeiderens opplevelse av stress. På den andre siden kan anerkjennelse og relasjonsorientering fra leder anses som en ressurs som beskytter medarbeidere mot stress. Studien viser også at fellesskap mellom kolleger og mål- og rolleforståelse er ressurser som kan være med å beskytte ansatte i universitets- og høyskolesektoren mot stress. Studiens funn samsvarer med tidligere forskning på feltet. Denne studien viser at de undersøkte psykososiale faktorene er relevante for å forklare medarbeideres opplevelse av stress, og at videre forskning rundt temaet kan bidra til å forstå enda mer av stress i universitets- og høyskolesektoren.

This master´s thesis aims to investigate the relationship between psychosocial factors in the workplace and stress among employees in the Norwegian university and college sector. The psychosocial factors examined are recognition and relationship orientation from leaders, community among colleagues, goal and role clarity, and overtime. The thesis aims to answer the following research question: What is the relationship between psychosocial factors and individual employee experiences of stress in the university and college sector?

This study adopts a quantitative approach and uses data collected through the ARK survey. To analyze data, descriptive analyses, factor analysis, reliability analysis, correlation analysis, t-test and regression analyzes were conducted in SPSS, with stress as the dependent variable. The findings in the analyzes show that overtime is the variable that can explain most of the employees' experience of stress. This is also the only variable that has a positive co-variation with the dependent variable stress. The analyzes also showed that there were large differences on average in the perceived stress of those who work 1-5 hours of overtime per week versus those who work more than 6 hours of overtime per week. Furthermore, the analyzes showed that the psychosocial factors; goal and role understanding, community between colleagues and recognition and relationship orientation from the leader all have a negative co-variation with the dependent variable stress. When considering all variables together in a regression model, recognition and relationship orientation had the greatest impact on stress, followed by goal and role clarity, and finally community among colleagues. A small gender difference was found in the analyses, with women scoring slightly higher on stress than men.

The findings of the study indicate that various psychosocial factors in the workplace influence employees' experience of stress. It can be specifically highlighted that overtime can be seen as a demand, according to the study's theoretical perspective, the job demands-resources model, which contributes to increasing employees' experience of stress. On the other hand, recognition and relationship orientation from leaders can be considered a resource that protects employees from stress. The study also shows that community among colleagues and goal and role clarity are resources that can help protect employees in the university and college sector from stress. The study's findings are consistent with previous research in the field. This study demonstrates that the examined psychosocial factors are relevant for explaining employees' experience of stress and that further research on the topic can contribute to a deeper understanding of stress in the university and college sector.