| dc.description.abstract | Engelskkunnskapene til den yngre befolkningen i Norge er bedre i dag enn den noen gang har vært, og jeg ønsket å finne ut om engelsk har hatt en tydeligere påvirkning på det norske språket på et strukturelt nivå hos unge førstespråkstalere av norsk. I denne oppgaven har jeg derfor undersøkt aksepten for norske setninger som inneholder en innskutt hv-setning med et hv-ord etterfulgt av et å-infinitiv, i setninger som «jeg vet hvordan å lage en god middag». Dette fenomenet omtaler jeg som hv+infinitt-konstruksjonen. Det teoretiske utgangspunktet i oppgaven er at hv+infinitt-konstruksjonen må forstås som et indirekte strukturelt lån fra engelsk. Slike lån muliggjøres av at man har engelsk tilgjengelig i sitt lingvistiske repertoar (jf. Matras, 2011), i tillegg til at den engelske og norske grammatikken er vanskeligere å skille fra hverandre dersom man lærer begge språkene fra en ung alder (jf. Ullman, 2001).
Jeg gjennomførte en akseptabilitetsstudie som inneholdt 12 setninger med hv+infinitt-konstruksjonen, hvor hvert av hv-ordene «hvordan», «hva» og «hvem» ble benyttet i konstruksjonen fire ganger. Akseptabilitetstesten ble gjennomført av 109 informanter i alderen 15-16 år, fra samme ungdomsskole i Trøndelag. De vurderte setningene i testen på en skala fra 1-4, der 1 ble beskrevet som «ikke naturlig» og 4 ble beskrevet som «veldig naturlig». Ved å gjennomføre en akseptabilitetsstudie med fire vurderingsalternativer, kunne jeg enklere sammenlikne mitt resultat med resultatet fra en tidligere studie av Sunde og Kristoffersen (2018). Deres studie viste at hv+infinitt-konstruksjonen ble akseptert i svært liten grad.
Resultatet fra min akseptabilitetsstudie viser derimot at informantene aksepterte konstruksjonen i middels grad, hvor gjennomsnittet av informantenes vurdering av setningene med hv+infinitt-konstruksjonen var 2,73. Det vil si at konstruksjonens akseptabilitet har økt relativt mye på kort tid, og fokuset i diskusjonen er derfor å utforske hvordan et slikt indirekte strukturelt lån fra engelsk sprer seg. Jeg tok for meg to scenarioer, og kom frem til at en kombinasjon av økte engelskkunnskaper og en sosial spredning fra én person eller gruppe til en annen, er årsaken til at språkendringsprosessen effektiviseres når man låner fra et språk de fleste i det overordnede språksamfunnet har kompetanse i. | |
