Kommunikasjon i utforskende arbeid med matematikk

Abstract

Denne studien fokuserte på lærerens kommunikasjon i to undervisningstimer basert på utforskende arbeidsmåter. Hensikten med studien var å se på hva som kjennetegner lærerens kommunikasjon for å støtte elevenes utforskende arbeid i en undervisningstime med brøk. Studiens forskningsspørsmål var: Hvordan støtter lærerens kommunikasjon elever under utforskende arbeid i matematikk på 5. trinn?

Denne masteroppgaven er en del av et større prosjekt ved NTNU som forsker på samspillet mellom inquiry-based learning (oversatt til utforskende arbeidsmåter), matematisk literacy og utvikling av faglig kompetanse. I vår studie har vi brukt en kvalitativ forskningsmetode med en deduktiv tilnærming. Datamaterialet består av video- og lydopptak fra to grupper (A og B) på 5. trinn, bestående av 15 og 16 elever. Det var samme lærer som underviste begge gruppene. Elevene løste en åpen oppgave i grupper på to til fire elever. De skulle finne to ulike løsninger på oppgaven, og presentere disse for resten av gruppen. Fokuset i elevarbeidet var å forklare og begrunne løsninger, fremfor å finne rett svar. Vi har brukt video- og lydopptak av oppstarten, presentasjonene og oppsummeringen som skjer i plenum, i tillegg til ett elevbord fra hver gruppe.

Studien har hatt et sosiokulturelt perspektiv, som gjorde det relevant å se på lærerens muntlige kommunikasjon og gester i samspillet med elevene. Datamaterialet ble analysert med utgangspunkt i allerede eksisterende teorier om muntlige grep i kommunikasjonen fra blant andre Ellis et al. (2019), Chapin et al. (2009) og Kazemi & Hintz (2019). I tillegg har den kroppslige kommunikasjonen som presenteres av McNeill (1992) om gester blitt brukt som rammeverk. Det ble sett på hvilke kjennetegn ved IBL som kom fram i undervisningen, sosiale og sosiomatematiske normer i klasserommet, bruken av lærergrep og gester i kommunikasjonen med elevene, samt hvilke prinsipper for matematisk samtale og samtaletrekk som ble tatt i bruk. Hovedfokuset i studien var på lærergrepene som ble brukt i kommunikasjonen, der læreren var innom flere av kategoriene gjennom måten hun stilte spørsmål på til elevene.

Frekvensen av lærerens kommunikasjonsstrategier ble presentert i tabeller i analysen. Resultatene i denne studien viser at læreren støtter elevene i det utforskende arbeidet gjennom flere ulike kommunikasjonsstrategier. Det er spesielt mange muntlige kommunikasjonsstrategier som kommer til syne i TMSSR-rammeverket til Ellis et al. (2019). Av disse ser vi flere av de med lavt potensiale enn de med høyt potensiale. Det var derimot ikke alle samtaletrekkene vi kunne observere i denne undervisningen. Funnene tyder på at lærergrep fra TMSSR-rammeverket, i større grad enn rammeverket for samtaletrekk, egner seg for kommunikasjon ved utforskende arbeidsmåter. Gester kommer til syne sammen med den muntlige kommunikasjonen, og benyttes stort sett for å vise til løsningsforslag eller for å hjelpe elevene på veien mot en løsning.

This study focused on the teacher's communication during two inquiry-based lessons. The aim of the study was to explore the characteristics of the teacher’s communication while students engage in inquiry-based work related to the topic of fractions. The research question for this study is: How does the teacher's communication support students during inquiry-based learning in mathematics in 5th grade?

This master's thesis is part of a larger project at NTNU that researches the interaction between Inquiry-Based Learning, mathematical literacy and the development of professional competence. In our study, a qualitative research method with a deductive approach has been used. The data consists of video and audio recordings from two groups (A and B) in the 5th grade, consisting of 15 and 16 students. The same teacher conducted the lessons for both groups. The students solved an open task in groups of 2 to 4 students. They had to find two different solutions to the problem, and present these to the rest of the class. The focus of the work was not to find the right answer, but to explain and justify their solutions. Video and audio recordings have been made of the lesson introductions, student presentations and summary discussions held in plenary. Additionally, one group from each lesson was recorded.

The study was conducted with a sociocultural perspective, which made it relevant to look at both oral communication and gestures. The data were analyzed based on existing theories of oral communication from Ellis et al. (2019), Chapin et al. (2009) and Kazemi and Hintz (2019), among others. In addition, the bodily communication presented by McNeill (1992) as gestures has been used as a framework. The study explored the characteristics of IBL within the context of teaching, social and socio-mathematical norms in the classroom. Additionally, it analyzed the use of teacher moves and gestures in communication with the students. The research also focused on which principles and conversation features were used. The main focus of the study was on the teacher moves used in communication, where the teacher touched on several of the categories through the way she asked questions to the students.

The frequency of oral teacher moves and gestures was presented in tables in the analysis. The results of this study indicate that the teacher supports students in the exploratory work through various oral and bodily communication strategies. In particular, there are many teacher moves that emerge from the TMSSR framework of Ellis et al. (2019). Of these, we see more of those with low potential than those with high potential. Not all the conversation features could be observed in this lesson, however. The results indicate that teacher moves from the TMSSR framework to a greater extent than the framework for conversation features, are suitable for communication through exploratory working methods. Gestures appear together with the oral communication and are mostly used to refer to proposed solutions or assist students in finding their way toward a solution. This affects participation so that more students have the opportunity to contribute to the classroom discussion.