| dc.description.abstract | I denne studien har jeg undersøkt læreres erfaringer med tilrettelegging for elever med ADHD i grunnskolen. Hensikten med dette har vært å bidra til økt forståelse av læreres erfaringer med å legge til rette for at elever med ADHD opplever mestring og inkludering i skolehverdagen. Som lærer vil man høyst sannsynlig møte elever med ADHD i løpet av arbeidslivet, og da vil det være nødvendig med kunnskaper om tilstanden og kjenne til pedagogiske grunnprinsipp for tilrettelegging. Problemstillingen som har vært grunnlaget for studien lyder som følger:
Hvordan tilrettelegger lærere for elever med ADHD i grunnskolen?
For å undersøke denne problemstillingen har jeg benyttet kvalitative intervjuer som metode for datainnsamling. Gjennom semistrukturerte intervju ble tre lærere, som alle har erfaring med tilrettelegging for elever med ADHD i skolen, intervjuet. Lærernes erfaringer og fortellinger er blitt belyst ved bruk av Lev Vygotsky (1978) sin sosiokulturelle teori som teoretisk rammeverk. I tillegg er datamaterialet drøftet i lys av prinsippet om tilpasset opplæring, tidligere forskning og øvrig litteratur knyttet til ADHD og tilrettelegging i skolen.
Gjennom analyse- og tolkningsarbeid av empirien var det spesielt tre temaer som var gjennomgående i intervjuene. Det første temaet var Struktur, forutsigbarhet, og faste rutiner. Lærerne trekker frem det å ha en tydelig struktur og faste rutiner som avgjørende for tilretteleggingen og for å håndtere hverdagen. Dette gjør de gjennom god klasseledelse, planer for dagen og timen, i tillegg til faste regler og rutiner for ulike undervisningsmetoder. En forutsigbar skolehverdag skaper trygghet for elevene og fører til faglig mestring og trivsel. Likevel må ikke strukturen være så streng at det går på bekostning av variert undervisning. Det neste temaet, Relasjoner, handler om lærernes erfaringer med lærer-elev-relasjonen som grunnleggende for å kunne hjelpe, veilede og tilrettelegge for elever med ADHD, på best mulig måte. Her legger lærerne vekt på at ingen ADHD-elev er lik, og det vil derfor være store forskjeller fra elev til elev. Derfor opplever lærerne det som viktig å prioritere tid for å bli kjent med elevene, deres behov, styrker og utfordringer. I tillegg arbeider lærerne med å skape et trygt og inkluderende læringsmiljø for og mellom elevene. Dette gjør de gjennom holdningsarbeid, samtaler og sosial plan, for å bidra til respekt og raushet i møte med andre, samt øke elevenes forståelse av at alle har ulike behov. Det siste temaet handler om Medvirkning og en inkluderende skolehverdag. Her trekker lærerne frem samtaler og samarbeid med eleven og elevens foreldre, slik at de kan medvirke i tiltakene og tilretteleggingen som iverksettes. Samarbeid med andre lærere og andre etater blir også trukket frem. Elevene får mulighet til å uttrykke hva de selv føler fungerer og ikke fungerer. På denne måten sikres barnets medvirkning og rett til å bli hørt (Barnekonvensjonen, 1989).
Tilrettelegging er viktig for at elever med ADHD skal mestre skolehverdagen. Likevel hadde lærerne noen vansker med å sette ord på hvordan de gjennomførte tilretteleggingen. Dette viser at studien kan bidra til økt forståelse og kunnskap om ADHD i skolehverdagen. | |
| dc.description.abstract | In this study, I have investigated teachers' experiences with facilitation for students with ADHD in primary school. The purpose of this has been to contribute to an increased understanding of teachers' experiences in facilitating mastery and inclusion in everyday school life for students with ADHD. As a teacher, you are likely to meet students with ADHD during your career, and it will be imperative to know and understand the condition as well as basic pedagogical principles for facilitation. The problem that has been the basis of the study reads as follows:
How do teachers facilitate pupils with ADHD in primary school?
To investigate this, I have used qualitative interviews as a method for data collection. Through semi-structured interviews, three teachers, all of whom have experience of facilitating students with ADHD in school, were interviewed. The teachers' experiences and narratives have been seen through the theoretical framework of Lev Vygotsky (1978) sociocultural theory. Additionally, the data is discussed in light of the principle of adapted education, previous research and other literature related to ADHD and facilitation in schools.
Through analysis and interpretation of the empirical work, there were three themes in particular that were consistent in the interviews. The first theme was Structure, predictability, and routines. The teachers point to having a clear structure and fixed routines as crucial for the preparation and for handling everyday life. They do this through good class management, plans for the day and class, in addition to firm rules and routines for different teaching methods. A predictable everyday school life creates a sense of security for pupils and leads to academic mastery and well-being. Nevertheless, the structure must not be so strict that it comes at the expense of varied teaching. The next theme, Relationships, relates to the teachers' experiences with the teacher-pupil relationship as being fundamental for their ability to help, guide and facilitate pupils with ADHD in the best possible way. Here, the teachers emphasize that no two pupils with ADHD are one and the same, and there will therefore be large differences from pupil to pupil. Therefore, the teachers feel it is important to prioritize getting to know the pupils, and their needs, strengths, and challenges. In addition, the teachers work to create a safe and inclusive learning environment for and between the pupils. They do this through working with attitude, conversations, and social planning, to contribute to respect and generosity in meeting others. Additionally, this increases the pupils' understanding that everyone has different needs. The last theme is about Participation and an inclusive everyday school life. Here, the teachers highlight conversations and collaboration with the student and the pupils’ parents, so that they can participate in the measures and arrangements that are being implemented. Collaboration with other teachers and other agencies is also highlighted. The pupils are given the opportunity to express what they themselves feel works and what does not work for them. In this way, the child's participation and right to be heard is ensured (Barnekonvensjonen, 1989).
Facilitation is important for pupils with ADHD to master everyday school life. Nevertheless, the teachers had some difficulties expressing with words how they carried out the facilitation. This shows that the current study can contribute to increased understanding and knowledge about ADHD in everyday school life. | |
