Kritisk lesing av multimodale sakprosatekster
Master thesis
Date
2024Metadata
Show full item recordCollections
- Institutt for lærerutdanning [3903]
Abstract
Dette er en masteroppgave i norskdidaktikk hvor jeg undersøker tre lærere sin undervisningspraksis i kritisk lesing av multimodale sakprosatekster. Problemstillingen er: «Hvordan underviser tre norsklærere ved 8.-10. trinn i kritisk lesing av multimodale sakprosatekster etter et introduksjonsforedrag om bruk av begreper og analytisk tilnærming til tekst?». Studien er inspirert av aksjonsforskning og har til hensikt å legge til rette for kompetanseutvikling for de tre lærerne og meg selv.
Jeg begynte studien med å holde et faglig foredrag for lærerne. I foredraget hadde jeg fokus på analytisk tilnærming til tekster og presenterte teori og begreper fra diskursanalyse, multimodalitet og retorikk. Etter foredraget planla og gjennomførte lærerne et undervisningsopplegg med fokus på kritisk lesing som jeg observerte. Til slutt gjennomførte jeg et fokusgruppeintervju der lærerne drøftet sin undervisning og reflekterte rundt videre utvikling av egen praksis.
For å belyse problemstillingen har jeg utviklet tre forskningsspørsmål: «1.Hvilke begreper og teoretiske perspektiver bruker lærerne? 2.Hvordan begrunner lærerne sin begrepsbruk og bruk av teoretiske perspektiver? 3.Hvordan ønsker lærerne å utvikle sin undervisningspraksis?». Disse har jeg besvart gjennom analyser av observasjonsnotatene og lærernes ytringer i intervjuet.
Hovedfunnene i studien viser at lærerne var bekymret for at arbeidet med tekstene skulle bli vanskelig for elevene. De unngikk dermed bruk av begreper fra multimodalitet og diskursanalyse, mens begreper for de retoriske appellformene, etos, logos og patos ble brukt siden de var kjent fra tidligere. Lærerne påpeker også at egen kompetanse var medvirkende årsak til dette valget. De savnet derfor mer tid til egen kompetanseheving. I undervisningen hadde lærerne et større fokus på teksters omkringliggende forhold enn analyse av innholdet i tekstene. Lærerne ytret ønsker om å endre sin undervisningspraksis gjennom å ta i bruk flere fagbegreper og analytiske verktøy i arbeidet med kritisk tilnærming til tekst. This master's thesis examines the teaching practices of three teachers regarding critical reading of multimodal texts. The research question is: "How do three teachers of the subject Norwegian in grades 8-10 teach critical reading of multimodal informational texts after an introductory lecture on the use of theoretical terms and analytical approaches to text?" The study is inspired by action research and aims to facilitate professional development for the teachers and myself.
I began this study by giving an academic lecture to the teachers. In the lecture, I focused on an analytical approach to texts and presented theories and terms from discourse analysis, multimodality, and rhetoric. After the lecture, the teachers planned and implemented three teaching lessons which I observed. At the end of the study, I conducted a focus group interview with the teachers where they discussed their own teaching and reflected on their desires for further development of their practice.
I developed three complementary research questions for further exploration: "1. Which terms and theoretical perspectives do the teachers use? 2. How do the teachers justify their use of terms and theoretical perspectives? 3. How do the teachers wish to develop their teaching practice?" I answered these questions through analyses of notes from the observation and the teachers' statements in the interview.
The main findings of this study suggest that the teachers were concerned that their teaching could be difficult for the pupils. They therefore chose to avoid using terms from multimodality and discourse analysis and only used terms related to rhetorical theory that might be familiar to the pupils from previous lessons. The teachers also believed that their own competence influenced this choice and expressed a need for more time for their own professional development. In their teaching, the teachers focused more on the contextual aspects of the texts than on analysing the content of the texts. The teachers expressed a desire to change their teaching practice by incorporating more subject-specific terms and using more analytical methods in their work with a critical approach to texts.