Ulike aktørers rekontekstualisering av opplæringslova §5

Abstract

Sammendrag

I denne studien undersøkes styringen, organiseringen og gjennomføringen av spesialundervisning. Utdanning er et politisk ansvarsområde, og gjennom utforming av politikk søker staten å sette rammer for innholdet i den pedagogiske diskursen. I rekontekstualiseringen av legitim kunnskap fra politisk styring har skolen muligheten til å operere innenfor etablerte rammebetingelser. Skolens tolkning av politikken vil påvirke hvordan spesialundervisning omsettes i pedagogisk praksis.

Ved å anvende den kvalitative forskningsmetoden semistrukturert intervju, har vi tilegnet oss innsikt i rekontekstualiseringen av spesialundervisning på flere skoler i en kommune. Analysen bygger på Bernsteins utdanningssosiologi, som har gitt oss verktøy til å utforske innflytelsen fra eksterne aktører, skolens organisering og hvordan spesialundervisningen tar form i praksis.

Studien avdekker at rekontekstualisering av spesialundervisning er en kompleks prosess hvor ulike aktører bidrar til reguleringen av dens konkrete uttrykk. Vi observerer at staten, gjennom opplæringslova (1998) §5 og økonomiske bevilgninger, legger viktige premisser for hvordan spesialundervisning realiseres. Det kan virke som skolen har et stort handlingsrom og mye makt gjennom at opplæringslova §5 ikke er tydelig i sine formuleringer. Til tross for betydelig handlingsrom i §5, uttrykker skolene et behov for mer spesifikke retningslinjer og strammere føringer som kan presisere hvordan det spesialpedagogiske tilbudet bør organiseres. Skolenes handlingsrom oppfattes ikke nødvendigvis som en ønsket makt, men heller som en utfordring når de økonomiske ressursene er utilstrekkelige. Dette fører til at spesialundervisningstimene ofte blir nedprioritert, og elever som har krav på spesialundervisning ender opp i ordinær undervisning uten tilstrekkelig tilpasning.

Nøkkelord: Spesialundervisning, opplæringslova §5, Basil Bernstein, rekontekstualisering, kvalitativ metode, klassifikasjon og innramming

Abstract

This study examines the management, organization and execution of special education. Education is an area of political responsibility, and through the design of policy, the state seeks to set a framework for the content of the pedagogic discourse. In the recontextualization of legitimate knowledge from political governance, schools have the opportunity to operate within established frameworks. The school's interpretation of the policy will affect how special education is implemented in pedagogical practice.

By employing qualitative research methods, specifically semi-structured interviews, we have gained insights into the recontextualization of special education across several schools in a municipality. The analysis is based on Bernstein's sociology of education, which has given us tools to explore the influence of external agents, the school's organization and how special education takes shape in practice.

The study reveals that the recontextualisation of special education is a complex process where different agents contribute to the regulation of its concrete expression. We observe that the state, through Education Act §5 and financial allocations, sets important premises for how special education is realized. It appears that schools possess considerable freedom of action and power through the fact that the Education Act §5 is not clear in its formulations. Despite the significant freedom of action in §5, schools express a need for more specific guidelines and tighter controls that can specify how the special educational provision should be organized. The schools' freedom of action is not necessarily seen as a desired power, but rather as a challenge when financial resources are insufficient. This leads to special education lessons often being de-prioritised, and pupils who have a claim to special education end up in ordinary education without adequate adjustments.

Keywords: Special education, Education Act §5, Basil Bernstein, recontextualization, qualitative method, classification and framing.