Inkluderende feltarbeid i biologiundervisningen i videregående skole

Abstract

Studien undersøker hvordan fire biologilærere i videregående skole opplever mulighetsrommet for å tilrettelegge feltarbeid som læringsaktivitet for å inkludere alle elever, også de med fysisk funksjonsnedsettelse. Sentralt for studien er identifisering av faktorer som kan farge mulighetsrommet. Problemstillingen som utforskes i studien er: Hvordan opplever biologilærere mulighetsrommet for å tilrettelegge feltarbeidet for inkludering av elever med fysisk funksjonsnedsettelse? Formålet med forskningen er å utvikle et bilde av mulighetene som benyttes for inkludering gjennom tilrettelegging i dag, samt hvordan informantene ser for seg gjennom utnyttelsen av mulighetene å kunne sørge for deres elevers faglige og sosiale utbytte.

Flere nasjonale og internasjonale lovverk slår fast alle elevers rett til opplæring de kan mestre, og viktigheten av at elevene er en del av samme klassefellesskap er tydelig markert i litteraturen (eks. Haug, 2014). Tilrettelegging av feltarbeidet for inkludering, med mulighet for at alle elever oppnår de samme faglige kompetansene (van Marion, 2015, s.125-128), er ofte begrenset av lærerens tankeprosesser og oppfattede muligheter. Prinsippet om at alle elever skal oppleve utbytte av læringsaktiviteten de er en del av, ble ytterligere forsterket med innføringen av fagfornyelsen (LK20).

For å svare på problemstillingen i studien ble det gjennomført en kvalitativ forskning med utgangspunkt i fire semistrukturerte intervjuer. Datamaterialet, bestående av transkripsjonene av disse intervjuene, ble analysert ved bruk av induktiv tematisk analyse. Analysen resulterte i tre overordnede dimensjoner som rammer inn og definerer biologilæreres opplevde mulighetsrom for tilrettelegging og inkludering. Disse er; den faglige, den sosiale og lokasjon og ressurser.

Funnene i studien tyder på at biologilæreres mål for gjennomføring av feltarbeidet, og hvilke kompetanser de mener oppnås gjennom deltagelse, tydelig farger opplevelsen og utnyttelsen av deres opplevde mulighetsrom. Noe disharmoni mellom det som reelt gjøres, og det som potensielt kan gjøres kommer frem. Det betydelige sosiale aspektet involvert i et feltarbeid uttrykkes, og at lærere må strekke seg langt for å ivareta dette. Det beste virker å være å tilrettelegge så alle elever kan delta på ekskursjonen, der barrierer for elevens deltagelse som skyldes fysisk mobilitet, elimineres basert på kommunikasjon og en felles forståelse.

This study examines how four biology teachers in upper secondary school perceive their possibilities for facilitating field work as a learning activity for inclusion of students with physical disabilities. In this regard, identification of factors affecting these possibilities becomes central. The research question explored in this study is: How do biology teachers perceive their possibilities for facilitating field work for inclusion of students with a physical disability. The purpose of the research is to form an impression of biology teachers’ perceived possibilities for ensuring inclusivity in education considering their goals and how they ensure students’ educational and social outcomes.

All students’ right to education is clearly named in multiple laws and statements, alongside the importance of the students being part of a community with their peers being clearly stated in the literature (e.g. Haug, 2014). The teacher’s perception of possibilities often limit the inclusion of all students in field work, while ensuring equal educational outcomes (van Marion, 2015, s.125-128). All students are to experience an educational outcome of the learning activity they participate in, a principle additionally stated by the renewal of the Norwegian curriculum (LK20).

I chose to conduct a qualitative research project based on four semi-structured interviews. The data, consisting of the transcriptions of these interviews was analysed using inductive thematic analysis. The analysis resulted in three dimensions defining the teachers perceived possibilities for facilitation and inclusion. These being; the educational, the social and location and resources.

The findings suggest that the teachers’ personal aims for conducting field work, along with the competences they believe their students to achieve through participation, clearly imprints their perceived possibilities for facilitation, alongside the teachers’ exploitation of these. With some disharmony between the actions being done, and the actions that could be done. The substantial social aspect of a field work is being expressed, alongside the fact that teachers have a responsibility maintaining this for their students. The best option for inclusivity appears to be to ensure all students’ participation in the field trip, where learning barriers due to physical mobility is eliminated based on communication and a common understanding.