Problemet er jo størst når de ikke kommer på skolen. Det er ekstremt vanskelig å få dem tilbake

Abstract

Temaet for denne studien er ufrivillig skolefravær. Oppgaven baserer seg på tanker og erfaringer som er hentet inn fra lærere som arbeider i grunnskolen og elever på 7.trinn. Utgangspunktet for studien er at vi ønsker å få et innblikk i hva lærere og elever mener er årsaken til hvorfor ufrivillig skolefravær oppstår. Vi ser også på hvordan lærere arbeider for å forebygge ufrivillig skolefravær hos elever i skolen. Dette har ført oss til problemstillingen:

Hvilke tanker og erfaringer har lærerne og elevene om hvorfor ufrivillig skolefravær oppstår, og hvilke tiltak gjør lærerne for å forebygge dette?

Studien har et kvalitativt forskningsdesign, med et sosialkonstruktivistisk kunnskapssyn. Vi har utført fire semistrukturerte intervjuer av lærere og fått tilsendt 1500 kvalitative svar fra en spørreundersøkelse, som er hentet fra forskningsprosjektet «Det relasjonelle livet i Trondheimsskolen». Dette prosjektet er styrt gjennom en forskningsgruppe ved NTNU. Vi benytter oss derfor av datatriangulering, siden vi har brukt to ulike tilnærminger for å innhente våre data.

Gjennom sortering av vår innsamlede empiri kom det tydelig fram tre faktorer som vi så på som sentrale. Vi har derfor valgt å dele resultatene våre inn i kategoriene: «Skole-faktor», «hjemme-faktor» og «i eleven-faktor». Når vi belyser våre funn, har vi valgt å underbygge dem gjennom ulik teori. Maslows behovspyramide, teorien om selvbestemmelse av Deci og Ryan og Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell, er tre vitenskapelige teorier vi ser på som relevante for vår studie. Sistnevnte spiller en viktig rolle når det kommer til å vise hvordan de ulike faktorene henger sammen. Den understreker også viktigheten av å arbeide med alle faktorene, når man skal prøve å forebygge ufrivillig skolefravær.

I den første faktoren legger både lærere og elever stor vekt på klassemiljø og trivsel for at elever skal ønske å komme på skolen. Lærerne tilrettelegger for dette gjennom å tenke på hvilke grupper av elever man setter sammen. De forsøker også å skape en følelse av fellesskap, slik at elevene skal oppleve en tilhørighet på skolen. Mestring er svært viktig og lærerne jobber derfor med å tilrettelegge for hver enkelt elev. I den neste faktoren er det miljøet i hjemmet og oppdragerstil som spiller en avgjørende rolle for fraværet til eleven. Hvordan foreldrene selv har det og hvordan de behandler barna sine, er noe flere av lærerne og elevene uttrykker som viktig. Her mener lærerne at man må ha gode samtaler med hjemmet, rundt når man lar barnet sitt være hjemme fra skolen og ikke. De trekker også frem viktigheten av samtaler med foreldrene om hva elevene får lov til å holde på med når de er hjemme fra skolen. Dette er noe de ser på som viktig for at barn skal få økt tilstedeværelse. I den siste faktoren er det snakk om individuelle forskjeller hos elevene, der ulike diagnoser og elevenes personligheter blir utrykket som en påvirker for fravær. Her er det spesielt det å ha gode samtaler med elevene og å bygge opp selvtilliten deres som lærere ser på som fungerende tiltak.

Formålet med masteroppgaven er å gi et innblikk i årsaker til hvorfor det oppstår ufrivillig skolefravær i skolen og å se på hvilke tiltak som fungere forebyggende. Vi håper at dette vil gi kunnskap og forståelse til de som møter barn og elever som sliter med denne problematikken. Gjennom å ha arbeidet med denne oppgaven, håper vi også at våre funn vil være med på å underbygge tidligere forskning på området.

The theme of this study is involuntary absence from school. The assignment is based on thoughts and experiences gathered from teachers working in primary school and pupils in the 7th grade. The starting point of the study is to gain insight into what teachers and pupils believe are the causes of involuntary absence from school. We also look at how teachers work to prevent involuntary absence from school among pupils. This has led us to the research question:

What thoughts and experiences do teachers and pupils have about why involuntary absence from school occurs, and what measures do teachers take to prevent it?

The study has a qualitative research design, with a social constructivist epistemology. We conducted four semi-structured interviews with teachers and receives 1500 qualitative responses from a survey, collected from the research project “Det relasjonelle livet i Trondheimsskolen”. This project is managed by a group at NTNU. Therefore, we used data triangulation since we have used two different approaches to gather our data.

Through sorting our collected data, three factors clearly emerged as central. We have therefore chosen to divide our results into the categories: “School-factor, “home-factor” and “factors within the pupil”. When highlighting our findings, we have chosen to support them with different theories. Maslow’s hierarchy of needs, the self-determination theory by Deci and Ryan, and Bronfenbrennes’s ecological systems theory, are three scientific theories we consider relevant to our study. The latter plays an important role in showing how the various factors are interconnected. It also emphasizes the importance of working with all factors when trying to prevent involuntary absence from school.

In the first factor, both teachers and pupils emphasize the class environment and well-being for encouraging attendance. Teachers facilitate this by considering which group of pupils are placed together. They try to create a feeling of community, such that the pupils experience a sense of belonging at school. Mastery is very important, and teachers therefore work to accommodate each individual pupil. In the next factor, the home environment and parenting style play a decisive role in the pupil’s absenteeism. Parents personality, and how they treat their children is something that several teachers and pupils express as important. Here, teachers believe that it is essential to have good communication with the home, regarding when to allow the child to stay home from school or not. They also highlight the importance of conversations with parents about what pupils are allowed to do when they are home from school. This is seen as important for increasing children’s school attendance. In the final factor, individual differences among the pupils, such as various diagnoses and the pupil’s personalities, are expressed as influencers for absenteeism. Here, especially having good conversations with the pupils and building their self-confidence are seen by teachers as effective measures.

The purpose of the master’s thesis is to provide insight into the causes of involuntary absence from school and to look at preventive measures. We hope that this will provide knowledge and understanding to those who encounter children and pupils struggling with this issue. Through working on this assignment, we also hope that our findings will support previous research in the field.