Å forvente tillit som tegnspråktolk

Abstract

Tillit er ofte noe tolker forventer seg av døve i tolkesituasjoner, også beskrevet som en nødvendighet for vellykkede interaksjoner. Det er et stort hull i litteraturen om tillit i tolkesituasjoner som inkluderer døve personer sitt perspektiv. I nyere tid har det blitt skrevet flere artikler som utfordrer tolkeyrkets forventning av tillit. Tekstene sikter til at det å være tolk ikke er grunnlag nok til å fortjene tillit, og at døve isteden har flere metoder for å evaluere til hvilken grad tillit er berettiget. Det at døve blir representert av tolker i alle livets ulike og sårbare situasjoner tilsvarer dessuten en stor risiko, og kan ha store konsekvenser for deres liv. En forventning av tillit er dermed i uoverensstemmelse med naturen av tolkede interaksjoner. For å konkludere tydeliggjør dette nødvendigheten av en holdningsendring rundt tillit i tolkeprofesjonen.

Trust is something interpreters often expect from deaf people in interpreted situations, also described as essential for successful interpreting. There is a literature gap regarding trust in interpreted situations that include the perspective of deaf people. In recent years, several articles have been written which challenge the expectation of trust in the profession of interpreting. These articles claim that being an interpreter is not sufficient for being deserving of trust, and that deaf people have multiple methods of evaluating whether trust is warranted. The fact that deaf people are represented by interpreters in all of life’s different and vulnerable situations is also a big risk and can have grave consequences. An expectation of trust is therefore incommensurable with the nature of interpreted interactions. In conclusion, the interpreter profession is in need of a new approach to trust.